Innledning: Stadig overflytting av pasientene mellom tjenestenivåer er en av de største utfordringene i palliasjon. Palliative pasienter har ofte tverrfaglige behov, og disse overføringene blir beskrevet som ekstra sårbare med tanke på informasjonsutvekslingen. I 2012 ble samhandlingsreformen innført, som blant annet hadde som mål og styrke samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, hvor IKT-løsninger skulle være et stort satsningsområde.
Problemstilling: Hvordan erfarer sykepleiere i spesialist- og kommunehelsetjenesten å samhandle om utskriving av kreftsyke pasienter i palliative fase?
Metode: Litteraturstudie med semistrukturerte søk i databasene PubMed, CINAHL og SweMed +. Det ble brukt ulike kombinasjoner og søkeord, og emneord ble tilpasset hver database. Aktuelle studier ble lest i sin helhet, og nøkkelfunn og temaer ble systematisert.
Resultat: 10 studier ble inkludert i oppgaven. Studiene viser at sykepleierne har lite og dårlig kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver. Både den skriftlige og muntlige kommunikasjonen er mangelfull og ofte forsinket, og sykepleierne opplever å ha lite mulighet for å påvirke selve utskrivingsprosessen. Funnene ble delt inn i tre overordnede temaer: 1) Manglende forståelse for hverandres arbeidsoppgaver. 2) Sviktende kommunikasjon. 3) Manglende innflytelse
Konklusjon: Sykepleiere som jobber med samhandling erfarer flere utfordringer knyttet til utskriving av palliative pasienter med kreft. Dårlig kjennskap til hverandres arbeidsoppgaver og sviktende kommunikasjon gjør samhandlingen sårbar, og kan føre til dårlig flyt i pasientbehandlingen. Dette viser seg å være ekstra sårbart i en prosess hvor sykepleierne erfarer å ha lite eller ingen mulighet for innflytelse. Sykepleierne stiller seg stort sett positive til elektroniske løsninger, men erfarer at det ikke alltid er tilstrekkelig, og har ofte behov for å supplere med andre kommunikasjonsformer, eksempelvis telefonsamtaler. Det er også stor enighet om at det ville vært fordelaktig med et felles journalsystem
