Landbruksøkonomer i NIBIO har undersøkt hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg slår ut på lønnsomheten i spesialisert kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaser. Målet var å identifisere de viktigste faktorene knyttet til valg av rase og undersøke hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg påvirker økonomien.Driftsopplegg og lønnsomhet i spesialisert kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaserpublishedVersio

Holene, Anna Caroline

Johnsen, Hanne Margrete

Norwegian Bokmål

NIBIO Brage

NIBIO POPVOL. 9 - NO. 24 - 2023Bruk av utmarksbeite i ammekuproduksjon slår positivt ut i kalkylene grunnet økt tilskudd og redusert kostnad på fôr som skal dyrkes og høstes. Foto: E. Fløistad.Driftsopplegg og lønnsomhet i  spesialisert kjøttproduksjon med bevaringsverdige  storferaserLandbruksøkonomer i NIBIO har undersøkt hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg slår ut på lønnsom-heten i spesialisert kjøttproduksjon med bevarings-verdige storferaser. Målet var å identifisere de vik-tigste faktorene knyttet til valg av rase og undersøke hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg påvirker økonomien. KJENNETEGN FOR BESETNINGER MED  BEVARINGSVERDIG STORFEDe bevaringsverdige storferasene har lavere produk-sjon enn ikke-bevaringsverdige raser. De bevarings-verdige storferasene er overrepresentert på garder med små og mellomstore besetninger, setring, utmarksbeite, økologisk drift og blant de som driver Aktiv drift er avgjørende for å opprettholde og videreføre kunnskapen om hold av de bevarings-verdige storferasene. Lønnsomhet i produksjonen er en viktig forutsetning for at bøndene skal benytte de bevaringsverdige rasene.2NIBIO POP9 (24) 2023DRIFTSOPPLEGG OG LØNNSOMHET I SPESIALISERT KJØTTPRODUKSJON MED BEVARINGSVERDIGE STORFERASERmed lokal foredling av melk. Antall avlskyr av de beva-ringsverdige storferasene har imidlertid mer enn doblet seg de siste 10 årene, og denne økningen har skjedd i ammekuproduksjon. I 2022 stod 75 % av alle avlskyr av de bevaringsverdige storferasene registrert som ammekyr.LØNNSOMHETSKALKYLERFor denne POP-en er det utarbeidet lønnsomhets-kalkyler for seks utvalgte driftsopplegg med spesiali-sert storfekjøttproduksjon (Tabell 1). Kalkylene er konstruert for å vise forskjeller mellom rase- og drifts-opplegg. Tallene som er brukt til å konstruere eksem-pelbrukene er hentet fra driftsgranskingene, slakte-statistikk, tidligere rapporter, og er kalibrert med oppgaver fra informanter i dette prosjektet. Kalkylene er knyttet til et eksempelbruk i Oppdal, Trøndelag. For spesialisert kjøttproduksjon er det laget to sammen ligningskalkyler med angus (med og uten utmarksbeite) for å vise forskjeller i valg av rase. I NIBIO-rapporten «Driftsopplegg og lønnsomhet i melk- og kjøttproduksjon på bevaringsverdige storfe-raser» (NIBIO-rapport 153-8-2022) er det også satt opp en kalkyle for kjøttproduksjon på tiroler og  vestlandsk fjordfe. FORUTSETNINGER FOR SPESIALISERT  KJØTTPRODUKSJON Besetningene i kalkylene er antatt å være små, og produksjonsbegrensningene i kalkylen gir plass til flere dyr i kalkylene med bevaringsverdige storferaser enn kalkylene med angus. Dette slår ut på produk-sjonsinntektene, og viser at driften med bevarings-verdige dyr er relativt mer lønnsom enn den ville være i drift med større produksjonsomfang. Tabell 2 viser forutsetninger for kalkylene i spesialisert kjøtt-produksjon. Det er i små og mellomstore besetninger vi finner de fleste bevaringsverdige storferasene. Derfor er besetningene og produksjonsomfanget i kalkylene mindre enn landsgjennomsnittet. Foto: A. Holene.Tabell 1. Utvalg raser og driftsopplegg til konstruksjon av kalkyler. (STN er Sidet trønderfe og nordlandsfe)Spesialisert kjøttproduksjon AngusSTNSTN med egenforedling og salg av kjøttAngus med utmarksbeiteSTN med utmarksbeiteSTN med utmarksbeite, egenforedling og salg av kjøttDRIFTSOPPLEGG OG LØNNSOMHET I SPESIALISERT KJØTTPRODUKSJON MED BEVARINGSVERDIGE STORFERASER3NIBIO POP9 (24) 2023Tilgjengelig grovfôrareal på innmark er satt som begrensende faktor for antall årskyr. Antall dekar til-gjengelig (120 dekar) er delt på arealkravet per årsku, der kravet per årsku inkluderer fôrkravet for slakt levert per årsku. Det antas at med utegang/leskur og utefôring kan det varieres noe mer med antallet dyr her.DEKNINGSBIDRAG FOR KYR I SPESIALISERT KJØTTPRODUKSJONDet er utarbeidet dekningsbidragskalkyler pr individ, som deretter brukes i en analysemodell for hele besetningen. Dekningsbidrag er definert som produk-sjonsinntekter (inkludert tilskudd) minus de variable kostnadene. I NIBIO-rapport 153/2022 er det også fratrukket faste kostnader for å beregne resultat før avskrivinger. Dette er utelatt her,fordi de faste kost-nadene er mindre knyttet til valg av rase og mer til gårdsspesifikke forutsetninger og produsentens valg.Når flere av fôrenhetene hentes i utmarka, blir det plass til flere dyr innenfor produksjonsavgrensingen på innmarksbeite. Dette medfører at det er flere dyr å hente dekningsbidrag og tilskudd for, i tillegg til at det utløser utmarksbeitetilskudd. Driftsopplegg med bruk av utmark oppnår derfor de høyeste inntektene.Dekningsbidraget for besetningen samlet i kalkylene med STN, viser at det er lønnsomt å enten ha dyra på utmark eller selge egenforedlet kjøtt. Klarer man å kombinere begge disse faktorene øker lønnsomheten betraktelig. Foto: A. Holene.Tabell 2. Forutsetninger kalkyler for spesialisert kjøttproduksjon.Angus STN STN egen­foredlingAngus utmark STN utmarkSTN utmark og egenforedlingAntall årskyr 30 33 33 39 43 43Antall ungdyr 10 11 11 13 15 15Arealkrav per årsku 4,05 3,68 3,68 3,09 2,79 2,79Bruk av utmark Nei Nei Nei Ja Ja JaEgenforedling Nei Nei Ja Nei Nei JaKraftfôrprosent 11 % 8 % 8 % 7 % 5 % 5 %4NIBIO POP9 (24) 2023DRIFTSOPPLEGG OG LØNNSOMHET I SPESIALISERT KJØTTPRODUKSJON MED BEVARINGSVERDIGE STORFERASERProduksjonsinntekterI kalkylene uten egenforedling er det kalkylene med angus som gir størst produksjonsinntekter, se figur 1. Angus gir flere kilo slakt per dyr, uten at dyrene er så store at fôrkravet er vesentlig annerledes enn for STN. Samtidig er den oppnådde kiloprisen høyere for angus, både på grunn av bedre EUROP-klassifisering og et eget angus-tillegg for slaktene. Kalkylene for STN med egenforedling og salg av kjøtt kommer derimot relativt bedre ut enn anguskalkylene, grunnet høyere produkt-pris. Kalkylen med både egenforedling og utmark kommer klart høyest ut. Dette skyldes at begge disse faktorene trekker opp inntektene sammenlignet med produksjon uten utmark og med salg via slakteri.Variable kostnaderDe variable kostnadene vises i figur 2, og omfatter kostnader til fôr, veterinærtjenester og forbruksmate-riell. I kalkylene for de bevaringsverdige rasene er det regnet med et fôrkrav per årsku for hold av okse. For angus er det regnet med seminkostnader. Resultatene for eksempelbruk med STN bør i store trekk kunne overføres til de andre bevaringsverdige storferasene. Foto: A. Holene.kr 683 409 kr 412 967kr 889 643 kr 888 431kr 538 108kr 1 159 232kr 531 096kr 699 682kr 699 682 kr 726 332kr 930 682kr 930 683kr 0kr 500 000kr 1 000 000kr 1 500 000kr 2 000 000kr 2 500 000 Angus  STN  STNegenforedling Angus utmark  STN utmark  STN utmarkegenforedlingProduksjonsinntekt Andre inntekter (tilskudd, utleie og bunnfradrag) Angus  STN  STNegenforedling Angus utmark  STN utmark  STN utmarkegenforedlingkr 240 940kr 224 142kr 281 444kr 265 451 kr 245 660kr 366 730kr 0kr 50 000kr 100 000kr 150 000kr 200 000kr 250 000kr 300 000kr 350 000kr 400 000Figur 1 Produksjonsinntekter, inkl. tilskudd, i spesialisert storfekjøttproduksjonFigur 2 Variable kostnader i spesialisert storfekjøttproduksjonDRIFTSOPPLEGG OG LØNNSOMHET I SPESIALISERT KJØTTPRODUKSJON MED BEVARINGSVERDIGE STORFERASER5NIBIO POP9 (24) 2023De variable kostnadene per årsku er noe høyere for angus grunnet et høyere fôrkrav per årsku. Selv om det er flere STN i kalkylebesetningene, er de totale variable kostnadene likevel lavere for STN-besetnin-gene. Alt i alt er det imidlertid små forskjeller i varia-ble kostnader mellom driftsoppleggene som er sam-menlignet. Unntaket er kalkylen for STN med utmark og egenforedling. I denne produksjonen er det både flere dyr å regne variable kostnader for og kostnader med skjæring og pakking av kjøtt.DekningsbidragI figur 3 vises dekningsbidrag per årsku, og i figur 4 vises dekningsbidraget for besetningen samlet. Dek-ningsbidraget per årsku viser hvor mye hver årsku bidrar med for å dekke de faste kostnadene, rentekrav og familiens arbeidsfortjeneste. Dekningsbidraget per årsku er høyest for STN ved bruk av utmark og egen-foredling. STN uten utmark, men med egenforedlig, kommer også høyt ut.  Uten egenforedling er deknings bidraget per årsku høyest for angus, både med og uten utmark. Dekningsbidrag med STN på utmark og med egenforedling, slår særlig gunstig ut for besetningen samlet.OPPSUMMERING AV RESULTATAreal er den begrensende faktoren i kalkylene for ammekuproduksjon. Bruk av utmarksbeite er derfor den faktoren som har størst effekt på produksjons-inntektene. Bruk av utmark slår positivt ut i kalkylene grunnet økt tilskudd, redusert kostnad for fôr som skal dyrkes og høstes, og flere dyr i produksjon på  ressursgrunnlaget.Bruk av utmark er gunstig uansett rase. Dersom pro-dusenten har mulighet til egenforedling og direkte salg av kjøtt, øker dette lønnsomheten for drift med bevaringsverdig rase. I en besetning med bevarings-verdig rase der man både bruker utmark og videre-foredler kjøtt, vil dekningsbidraget for hele beset-ningen være høyt. Effekten av tilskuddene er sterkt styrt av besetnings-størrelsen og begrensningene i produksjonsomfang som er satt i kalkylene. Disse kunne vært justert opp, men ettersom det vurderes som mest aktuelt med bevaringsverdige raser i de mindre besetningene, er det valgt å ta utgangspunkt i et lavt produksjons-omfang. Dersom en justerer opp kalkylene med større produksjon, vil en komme opp i dyretall der husdyr-kr 973 564 kr 888 507kr 1307 882 kr 1 349 312kr 1 223 131kr 1 723 185kr 0kr 200 000kr 400 000kr 600 000kr 800 000kr 1 000 000kr 1 200 000kr 1 400 000kr 1 600 000kr 1 800 000kr 2 000 000 Angus  STN  STNegenforedling Angus utmark  STN utmark  STN utmarkegenforedlingkr 32 452kr 26 924kr 39 633kr 34 598kr 28 445kr 40 074kr 0kr 5 000kr 10 000kr 15 000kr 20 000kr 25 000kr 30 000kr 35 000kr 40 000kr 45 000 Angus  STN  STNegenforedling Angus utmark  STN utmark  STN utmarkegenforedlingFigur 4 Dekningsbidrag for besetningen, spesialisert storfekjøttproduksjonFigur 3 Dekningsbidrag per årsku, spesialisert storfekjøttproduksjontilskuddene flater ut eller satsene per dyr er lavere, og effekten av tilskuddene som andel av produksjons-inntekter blir da lavere.BEDRE LØNNSOMHET, MEN MYE MANUELT ARBEIDEgenforedlingFor å oppnå bedre lønnsomhet med de bevaringsver-dige rasene kan en holde de faste kostnadene nede eller øke dekningsbidraget ved bl.a. å ta en høyere produktpris. Det vurderes som en god mulighet for økt lønnsomhet å foredle produktene selv, men dette må vurderes opp mot ønsket arbeidsinnsats og krav til godtgjørelse for arbeid. Egenforedling krever mer arbeid fra produsenten. Det er flere som driver med egenforedling av kjøtt enn melk, trolig fordi dette er mindre arbeidskrevende, spesielt ved innkjøp av slakte- og nedskjæringstjenester. Det kreves imidler-tid også kunnskap og investering i utstyr, i tillegg til arbeid med markedsføring og logistikk rundt salget. Lave faste kostnaderDe små besetningene med bevaringsverdige raser har relativt gode muligheter for å holde de faste kostna-dene nede. De mindre dyrene passer bedre inn i små, eldre fjøs. Med relativt små besetninger kan en også benytte mer manuelle løsninger enn dersom en har større besetninger. Ved bruk av utmarksbeite som ikke ligger ved gården, er det også en fordel med en mindre besetning for enklere forflytning av dyrene.Ulempen ved de lave faste kostnadene er en lavere grad av mekanisering og dertil flere manuelle proses-ser som produsenten må håndtere. Dette gir et høyere arbeids- og timeforbruk.Besetninger med bevaringsverdige storferaser er overrepresentert blant besetninger som bruker utmarksbeite. Kalkylene viser at dette kan være en lønnsom tilpasning. Foto: A. Holene.FORFATTERE: Hanne Margrete Johnsen og Anna Holene Fagredaktør: Hildegunn Norheim, divisjonsdirektør for kart og statistikkAnsvarlig redaktør: Per Stålnacke, forskningsdirektørNIBIO-POP 9(24)2023ISBN 978-82-17-03362-2ISSN 2464-1170 nibio.no

Driftsopplegg og lønnsomhet i spesialisert kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaser

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/3098117/1/NIBIO_POP_2023_9_24.pdf

Driftsopplegg og lønnsomhet i spesialisert kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaser

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage