Denne studien undersøker bruken av dynamiske prissettingsstrategier som et verktøy for å optimalisere utnyttelsen av kollektivtransport, og vurderer hvordan disse strategiene kan påvirke brukeropplevelsen. Ved bruk av en transportmodell (GK-modellen) kvantifiseres effekten av forskjellige subsidier på forventet etterspørsel etter kollektivtransport. Fem norske byområder, alle med unike demografiske-, infrastrukturelle- og transporttilbudsegenskaper, er valgt for denne analysen. Resultatene viser at både monetære og ikke-monetære kostnader som reisetid, sitteplasser, ventetid, bytter og gangtid, spiller en rolle i trafikantenes beslutninger. Disse elementene utgjør de generaliserte kostnadene og gir en bredere forståelse av hva som styrer trafikantenes transportvalg. Både nasjonale og lokale myndigheter i Norge har målsetninger om å øke bruken av kollektivtransport på bekostning av privatbil. Ambisjonene er nedfelt i Nasjonal Transportplan (NTP) og i regionale planer. For å forstå hvordan disse målsettingene kan oppnås, er det avgjørende med kunnskap om trafikantenes verdsetting av ulike forhold ved en reise (reiseelementer) og hvordan disse påvirker deres valg av transportalternativ. Funnene i studien viser at reduserte billettpriser gir lavere generaliserte kostnader for trafikantene og en forventet økning i etterspørselen etter kollektivtransport. Studien poengterer også behovet for en balansert tilnærming i forbindelse med beslutninger om subsidiering av kollektivtransport, der en tar hensyn til både brukernes preferanser og de samfunnsmessige konsekvensene av ulike transportpolitiske tiltak.MasteroppgaveECON391MASV-SØKPROF-SØ
