Hvordan økt effektivisering og krav til drift påvirker kvaliteten på tjenestene som gis til pasientene: Anestesisykepleieres opplevelser i et stadig mer presset helsevesen. En kvalitativ studie.

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien er å utforske hvordan anestesisykepleiere opplever at krav om økt effektivisering påvirker arbeidshverdagen deres og hvilke konsekvenser det har for kvaliteten på tjenestene som gis til pasientene. Metode: Studien har blitt gjennomført ved bruk av kvalitativ metode med semistrukturerte intervju. Utvalget besto av syv anestesisykepleiere som jobbet i anestesiavdelingen ved et universitetssykehus i Vest-Norge. For å analysere intervjuene har jeg anvendt kvalitativ innholdsanalyse. Funn: Fra innsamlet datamateriale kom jeg frem til et tema med tre hovedkategorier som beskrev det informantene mente var konsekvensen av økt effektivisering og påvirkningen det hadde på kvaliteten på tjenestene til pasientene. Temaet Redusert tid til aktiviteter som gir arbeidsglede forklares gjennom hovedkategoriene 1) tid til pasienten 2) tid til læring og 3) tid til samarbeid. Konklusjon: Anestesisykepleierne opplevde at det i arbeidshverdagen har blitt redusert tid til aktiviteter som gir arbeidsglede, noe som påvirker kvaliteten på tjenestene til pasientene. Anestesisykepleiere som har nok tid til pasienten kan lettere forutse faremoment som oppstår. Ved å ha tid til læring i hverdagen vil påfyll av kunnskap være med å forbedre pleie og omsorg og redusere forekomsten av slitne medarbeidere. Gjennom nok tid til samarbeid kan teamarbeidet forbedres, og planlegging av arbeidsdagen fører til god flyt i arbeidet. Et biprodukt av dette er økt effektivitet i organisasjonen.Aim: The aim of the study is to explore how nurse anesthetists experience the demand to be more efficient in their everyday worklife and the consequence this has on the quality of services given to patients. Method: The chosen method in this study was a qualitative method using semistructured interviews. My sample included seven nurse anesthetists who worked in an anesthesia department in a university hospital in Western Norway. The data collected were analyzed by using qualitative content analysis. Findings: Based on the collected data one theme with three main categories emerged. These categories explain how the nurse anesthetists in the study experience the demand to be more efficient in their everyday worklife, and the consequence this has on the quality of services given to patients; the theme less available time for tasks that enhance job satisfaction is explained through the main categories 1) time for the patient 2) time to learn and 3) time to collaborate. Conclusion: The Nurse anesthetists experienced that during the work day the amount of time for activitites that enhance job satisfaction has been reduced, which affects the quality of services given to patients. With sufficient time for the patient it will be more evident to nurse anesthetists where elements of risk may occur. Increasing educational activities during the work day will improve nursing and caring for the patient. It also reduces the occurence of fatigued nurse anesthetists. Having enough time to collaborate will improve team work. Improving the nurse anesthetist’s workflow is done by a well-organized workday. A side product of this is increased efficiency in the organization