Innen HCI blir interaksjon tradisjonelt forstått som noe som skjer mellom de forhåndsantatte enhetene «menneskelig bruker» og «teknologisk objekt». Særlig tvinger omsluttende VR-teknologi oss til å revurdere disse antagelsene, ettersom den menneskelige brukeren og det virtuelle miljøet former hverandre gjensidig i relasjonene som konstitueres mellom dem. Postfenomenologien ser ut til å være en lovende kandidat for det å redegjøre for kompleksiteten til VR-mediering ettersom den tilbyr et mer helhetlig syn, og tar hensyn til hvordan teknologier tar del i konstitueringen av menneskers livsverdener. Ettersom virtuelle miljøer ikke bare er verktøy vi samhandler med eller bruker, men miljøer hvor vi eksisterer og som vi blir formet gjennom, ser postfenomenologien ut til å tilby et lovende perspektiv for å fremme vår forståelse av hvordan VR tar del i å endre vår opplevelse av hvem vi er i forhold til våre verdener. Denne doktorgradsavhandlingen undersøker hvordan postfenomenologi kan tas i bruk konstruktivt for å få en kvalitativ forståelse av brukeropplevelse i omsluttende VR-teknologi. Avhandlingen presenterer teoretiske, metodiske og empiriske bidrag.
Teoretisk sett introduseres menneske-teknologi-relasjonen som VR utgjør som bruker-miljø-relasjoner. Gjennom en analyse av menneske-teknologi-relasjonen som VR utgjør, demonstreres det hvordan forskere kan dra nytte av en postfenomenologisk forståelse av VR, samt hvordan VR-mediet selv krever en revurdering av tradisjonelle postfenomenologiske kategorier av menneske-teknologi-relasjoner. Metodisk sett, foreslås «VR Go-along»-metoden som en passende tilnærming for å gi kvalitative vurderinger av brukeropplevelsen som mediert i de konstituerte bruker-miljø-relasjonene. Empirisk sett, presenterer avhandlingen en kvalitativ og utforskende «in-the-wild»-studie av omsluttende VR-bruk over to måneder, hvor «VR Go-along»-metoden brukes til å undersøke deltakernes brukeropplevelse slik de er mediert i de konstituerte bruker-miljø-relasjonene.
Denne avhandlingen fungerer som en refleksiv redegjørelse av forfatterens undersøkelse om bruken av postfenomenologi for å gi en forståelse av mediering i omsluttende VR-teknologi. Den demonstrerer det gjensidig fordelaktige forholdet mellom postfenomenologi og omsluttende VR og illustrerer hvordan postfenomenologiske undersøkelser av omsluttende VR-mediering kan gjennomføres. Gjennom avhandlingen argumenteres det for at forskere kan få en mer helhetlig forståelse av hvordan VR medierer brukeropplevelse ved å se på hvordan brukeropplevelsen i omsluttende VR medieres i de konstituerte bruker-miljø-relasjonene. Bidraget til denne avhandlingen fungerer som en foreløpig undersøkelse av hvordan postfenomenologi kan brukes fruktbart innen HCI for å forstå og spørre om brukeropplevelsen i omsluttende VR og relasjonene som omsluttende VR gir opphav til.In HCI, interaction is traditionally understood as something that occurs between the pre-given entities of a human user and a technological object. The technology of Immersive Virtual Reality (VR), in particular, forces us to reconsider these presuppositions, as the human user and the virtual environment mutually shape each other in the relations constituted between them. Postphenomenology seems to be a promising candidate to account for the complexities of VR mediation as it takes a more holistic view, attending to how technologies mediate human beings' lifeworlds. As virtual environments are not just tools we interact with or use, but environments in which we exist and through which we are shaped, postphenomenology seems to offer a promising perspective for furthering our understanding of how VR takes part in altering our experience of who we are in relation to our worlds.
This doctoral dissertation presents an inquiry into how postphenomenology can be constructively used to gain a qualitative understanding of user experience in Immersive VR. The dissertation presents theoretical, methodical and empirical contributions. Theoretically, the human-technology relation that VR constitute is introduced as user-environment relations. Through an analysis of the human-technology relation that VR constitutes, it is demonstrated how researchers can benefit from a postphenomenological understanding of VR as well as how VR prompts a reconsideration of traditional postphenomenological categories of human-technology relations. Methodically, it proposes the VR Go-along method as an approach to qualitatively assessing the user experience as mediated in the constituted user-environment relations. Empirically, this dissertation presents a qualitative and explorative in-the-wild study of Immersive VR use over two months, where the VR Go-along is utilised to inquire into the participants' user experience as mediated in the constituted user-environment relations.
This dissertation serves as a reflexive account of the author's inquiry into the use of postphenomenology to provide an understanding of Immersive VR mediation. It demonstrates the mutually beneficial relationship between postphenomenology and Immersive VR and illustrates how postphenomenological inquiries into Immersive VR mediation can be conducted. Throughout the dissertation, it is argued that researchers can gain a more holistic understanding of how VR mediates user experience by attending to how the user experience in Immersive VR is mediated in the constituted user-environment relations. The contribution of this dissertation serves as a preliminary inquiry into how postphenomenology can be fruitfully employed in HCI to understand and inquire into the user experience in Immersive VR and the relations to which it gives rise.Doktorgradsavhandlin
