Bakgrunn
Depresjon er blant topp 10 av ikke-smittsomme lidelser og rammer så mye som hver 10ende person hvert år, i Norge. Sykepleiere er med på å gi behandling og terapi mot depresjon. Fysisk aktivitet blir brukt som en del av behandlingen, sammen med samtaleterapi.
Hensikt
Oppgaven skal belyse pasienters perspektiv på fysisk aktivitet som behandling av mild depresjon.
Metode
Litteraturstudie med 4 kvalitative forskningsartikler. Annen faglitteratur er med for å skape et faglig grunnlag i oppgaven.
Resultat
Resultatene kom frem til at pasienter opplever at sykepleiere ikke formidler god nok informasjon om fysisk aktivitet. Informasjonen som savnes går ut på hvilke ulike typer fysisk aktivitet som finnes, og trygghet på at man ikke trenger medlemskap på et senter for å være aktiv. Pasientene forteller også om mangel på oppfølging og støtte underveis i behandlingsforløpet og i etterkant.
Diskusjon
For at informantene skulle opprettholde den fysiske aktiviteten var det viktig for pasientene at sykepleier la til rette for riktig informasjon og opplevelse av håp og mestring. For informantene var det viktig at sykepleier la til rette for at pasientene opplevde håp og mestring
