Hvordan tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen?

Abstract

Denne studien bruker en forenklet versjon av designbasert forskningstilnærming og ser på en mulig metode for å tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen. Folkehelse og livsmestring er et av tre tverrfaglige temaer som kom med den nye læreplanen. De tverrfaglige temaene skal inkluderes i de fagene det er relevant. Tidligere praksiserfaringer har gjort oss bevisst på en usikkerhet blant lærerne om hvordan de skal tilnærme seg de tverrfaglige temaene, og vi har av den grunn valgt å fokusere på folkehelse og livsmestring i matematikk. Hensikten med studien er å utvikle en mulig metode som kan være til inspirasjon for andre lærere. For å konkretisere problemstillingen Hvordan tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen? har vi følgende fire forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan lærere konstruere realistiske oppgaver som setter fokus på folkehelse og livsmestring i matematikk? 2. Hvordan kan lærere bruke teknologi og nye kontekster i matematikkundervisningen? 3. Bidrar undervisningsopplegget til elevenes læring? 4. Hvordan opplevde elevene undervisningsopplegget med hensyn til motivasjon? Vi har en todelt tilnærming til problemstillingen, hvor vi i den første delen utvikler oppgaver basert på relevant teori og i den andre delen benytter oss av kvantitative forskningsmetoder for å evaluere undervisningsopplegget. Det ble utviklet oppgaver med utgangspunkt i realistisk matematikk og Actionbound ble brukt som et verktøy for å tilrettelegge for folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen. Undervisningsopplegget ble utformet som en mattevandring hvor elevene måtte gå til ulike lokasjoner i nærmiljøet for å løse oppgavene. For å få et inntrykk av elevenes opplevelse av mattevandringen gjennomførte vi forskningsopplegg med 83 elever og innhentet kvantitative data ved hjelp av spørreskjema. De kvantitative dataene hadde som hensikt å innhente informasjon om elevenes opplevelse med et spesielt fokus på motivasjon. Resultatene viste at undervisningsopplegget ble godt mottatt av elevene. En kunnskapstest før og etter undervisningen indikerte at elevene hadde en læringseffekt av opplegget. Videre viste resultatene at elevene hadde en økning i mestringsforventninger i matematikk, etter endt undervisning. Opplevelse av velfungerende samarbeid og opplevd nytteverdi fremsto som viktige prediktorer for elevenes engasjement. Studien konkluderer med at undervisningsopplegget med små justeringer kan gjenbrukes i andre fag og kontekster, og er godt egnet til tverrfaglig arbeid