Selvmordsraten er fremdeles høy i Norge, selv med velferdsstat og gode støtteordninger. I denne oppgaven undersøkes selvmord i forhold til sosial integrasjon i Norge i dag, ved hjelp av aggregerte data på kommunenivå og tidligere forskning. I tillegg vil Durkheims bidrag fra tidlig 1900-tall være til nytte for å undersøke selvmord mellom kommuner i forhold til sosial integrasjon og modernitetsbevegelsen. Derfor vil fire kategorier for sosial integrasjon studeres gjennom familie, religion, økonomi og arbeidsliv. Videre vil jeg også rette søkelyset mot kjønn, da menn leder selvmordsstatistikken betydelig. Min problemstilling er følgende:
“Hvilken betydning har sosial integrasjon for selvmordstilbøyeligheten i vår tid?”
For å svare på problemstillingen presenteres tre forskningsspørsmål: Forskningsspørsmålene blir dermed som følger:
1. På hvilken måte har faktorene familie, religion, økonomi og arbeidsliv betydning for selvmordstilbøyelighet?
2. Ser vi kjønnsforskjeller når det gjelder forholdet mellom sosial integrasjon og selvmordstilbøyelighet?
3. Hvordan kan Durkheims teorier om selvmord bidra til å forklare dette fenomenet i dag?
Materialet i studien ble samlet inn fra Statistisk sentralbyrå og folkehelseinstituttet, som tilsvarer aggregerte data på kommunenivå. Datamaterialet ble analysert gjennom SPSS, både deskriptiv statistikk og univariat regresjonsanalyser.
De statistiske resultatene viser at den sosiale integrasjonen har endret seg, blant annet hvor familieinstitusjonen har endret form der ekteskapet påvirker i større grad fremfor barn i husholdningene, når det gjelder selvmordstilbøyelighet. Videre viser funn at det økonomiske aspektet spiller en større rolle i forhold til arbeidsliv og religion har en moderat effekt. Durkheims begrep om anomi og egoisme kan på flere måter vises i det moderne samfunnet, likevel har Durkheim flere påstander som ikke stemmer overens med våre funn når det gjelder sosial integrasjon
