This article-based doctoral dissertation investigates multimodality in English as a school subject in Norway, more specifically in relation to literacy. Calls for more research on multimodality in English language teaching in Norway motivated this study. Furthermore, the recent curriculum inclusion of multimodal texts in the English subject increases its relevance for both practice and research. The overarching research question addressed is as follows: What role does multimodality play in the literacy practices of the English subject in Norway? Taking its theoretical starting point in a social semiotic multimodal perspective on learning, this dissertation includes three qualitative case studies. The data material consists mainly of texts and observations of literacy events, collected in three different contexts.
The main contribution of this dissertation is increased knowledge about multimodality as an inherent, but little researched phenomenon within the field of English subject didactics and English teaching in Norway. Findings indicate that the English subject has a multimodal literacy practice on the input end of teaching. This practice is, however, largely silent and bound to traditions of scaffolding and notions of motivation. The dissertation implies that the production and recognition of multimodal texts as output as well as input is a natural and necessary step forward for English language teaching, especially considering the recent curriculum.Denne artikkelbaserte doktoravhandlinga undersøker multimodalitet i engelsk som skolefag i Noreg, med særleg fokus på literacy/tekstkompetanse. Meir forsking på multimodal tekstkompetanse i engelskundervisninga i Noreg har vore etterlyst, og motiverte denne studien. I tillegg har den nye læreplanen, som inkluderer multimodale tekster i engelskfaget, aktualisert denne studiens relevans for både praksisfeltet og forsking. Det overordna forskingsspørsmålet avhandlinga stiller er som følger: Kva rolle speler multimodalitet i engelskfagets literacy-praksisar i Noreg? Med teoretisk utgangspunkt i eit sosialsemiotisk multimodalt perspektiv på læring, inneheld denne avhandlinga tre kvalitative case-studiar. Datamaterialet består hovudsakeleg av tekstar og observasjonar av teksthendingar, samla inn frå tre ulike kontekstar.
Hovudbidraget i denne doktorgradsavhandlinga er auka kunnskap om multimodalitet som eit ibuande, men lite kjent fenomen innanfor fagdidaktikk og engelskundervisning i Noreg. Funna tyder på at engelskfaget har ein multimodal literacy-praksis på input-sida av undervisninga. Denne praksisen er likevel stort sett taus og bunden til tradisjonar for støttande stillas og motivasjon som drivkraft. Avhandlinga antydar at produksjon og anerkjenning av multimodale tekstar, som output så vel som input, er eit naturleg og nødvendig skritt framover for engelskundervisninga, spesielt med tanke på den nye læreplanen
