Bruk av tynnslipanalyser sett opp mot andre undersøkelser av steinmaterialer

Abstract

Tynnslipanalyse av bergarter kan være et nyttig hjelpemiddel for å evaluere målte bergartsegenskaper, men det krever minimum 2-6 tynnslip fra hver forekomst for å dekke mulig variasjoner i bergarten. Viktige egenskaper for en bergarts mekaniske styrke er blant annet mineralkornstørrelse og -fordeling, innhold og orientering av glimmer, tilstedeværelsen av mikrosprekker, innhold av bløte mineraler totalt og kontaktflaten mellom de ulike mineralkornene. Korrelasjon mellom mekaniske styrkeparametere, slik som Los Angeles-verdi og Micro-Devalverdi, krever en kvantifisering av de nevnte egenskapene, noe som ofte er vanskelig og tidkrevende. Tynnslipanalyse fungerer derfor best som støttefunksjon til arbeidet med å vurdere en bergarts kvalitetsegenskaper. I henhold til norsk regelverk skal tynnslipanalyse utføres for alt tilslag som skal benyttes i betong, der sand, singel og pukk fra produsert materiale skal undersøkes. Tynnslipanalyse er spesielt viktig med tanke på å vurdere potensiell alkalireaktivitet i bergartene, der kornstørrelsen, teksturen og mengden kvartsmineraler (SiO2) er avgjørende for reaktiviteten. Tynnslipmikroskopi brukes i Norge stort sett som eneste metode for å klassifisere tilslagsreaktivitet, i motsetning til i de fleste andre land der det benyttes ulike ekspansjonstester. To supplerende ekspansjonsmetoder er imidlertid også inkludert i det norske regelverket. Tynnslipanalyse kan også gi en indikasjon på glimmerinnholdet i bergarten. Høyt glimmerinnhold i sandfraksjonen vil gjøre betongen mer vannkrevende. Svovelinnholdet i bergarter er en kritisk parameter for om tilslaget kan benyttes i betong, og dette bestemmes våtkjemisk. Tynnslipteknikken kan imidlertid bidra til å vise hvilke bergartstyper som har høyt svovelinnhold. Dette kan gi viktig forskningsmessig informasjon, i tillegg til at det kan muliggjøre selektiv drift i et pukkverk. Tynnslipanalyse brukes også som et støtteverktøy ved ingeniørgeologiske undersøkelser, og analysemetoden har vist seg å være nyttig i denne sammenheng. Dette gjelder for eksempel ved forundersøkelser av potensielle nye pukkverk eller av tunneltraseer med tanke på bruk av tunnelmasser til betongformål. Tynnslipanalyser kan i mange tilfeller også være med på å forklare årsaker til/underbygge oppnådde laboratorieresultater for bergartsprøver. Samlet sett er undersøkelser i mikroskop et meget godt, kvalitativt verktøy. Ved bruk av ulike typer slip, for eksempel ved å supplere med polerte tynnslip for opake faser/kismineraler og kombinasjons-slip med fluoriserende epoksy som får fram blant annet mikroriss og tegn på forvitring, kan man få svar eller indikasjoner på en rekke materialtekniske og bestandighetsmessige forhold

    Similar works

    Full text

    thumbnail-image