The Politics of Liberal Rights in Africa : Regulating and legislating freedom of association, expression, and information

Abstract

Hvordan utspiller kampen om liberale rettigheter seg i Afrikas flerpartidemokratier? Dette spørsmålet er i sentrum for denne avhandlingen. Selv om afrikanske demokratier i stor grad har omfavnet den valgdemokratiske tradisjonen, er demokratisk styringspraksis knyttet til de liberale komponentene av demokrati, ansvarlighet (accountability) og sivile friheter - herunder liberale rettigheter som organisasjons-, ytrings- og informasjonsrettigheter - fortsatt omstridt. Under det ytre inntrykket av at demokratisering har stoppet opp, vil denne avhandlingen vise at det er svært dynamiske og interaktive prosesser mellom aktører som tar til orde for liberale rettigheters plass og utvidelse i et demokrati og de som utfordrer dem. Med fokus på interaksjoner mellom eliteaktører, spesielt mellom rettighetsforkjempere som representerer det sivile samfunn på den ene siden og politikere på den andre siden, fokuserer denne avhandlingen på den omstridte politikken med å regulere og lovfeste organisasjons-, ytrings- og informasjonsfriheter. Artiklene i avhandlingen spør hva som forklarer strategier for politisk undertrykkelse av liberale rettigheter, hva som forklarer strategier for rettighetsforkjempere, og hva som er konsekvensene av undertrykkelse av liberale rettigheter? Denne avhandlingen bygger på og bidrar til litteraturene om demokratisk tilbakegang og undertrykkelse av sivilsamfunnet. På den ene siden er demokratisk tilbakegang-litteraturen nyttig for sitt fokus på politiske lederes handlinger og strategier. Men mens eksisterende studier om demokratisk tilbakegang i økende grad fokuserer på elitedynamikk, har fokuset først og fremst vært på andre politiske aktører, som opposisjon og domstoler, og ikke på medlemmer av sivilsamfunnet. På den annen side, mens litteraturen om sivilsamfunnet sier mer om forholdet til politikere, fremstiller den sjelden medlemmer av sivilsamfunnet som eliteaktører med mulighet til å forme denne relasjonen. Mens mye vitenskapelig oppmerksomhet har blitt gitt til politiske eliter, har eliter i sivilsamfunnet fått mindre oppmerksomhet. Avhandlingen bidrar til teoriutvikling på to vesentlige måter. For det første inkluderer den et eliteperspektiv av sivilsamfunnsaktører, og for det andre nyanserer den litteraturen om demokratisk tilbakegang ved å understreke de iterative relasjonene mellom politiske eliter og sivilsamfunnsaktører. Dette doktorgradsarbeidet består av en samling artikler, som alle fokuserer på prosesser for å regulere og lovfeste liberale rettigheter i Afrika sør for Sahara. Alle artiklene er opptatt av strategier til myndigheter og sivilsamfunnsaktører, enten den enes eller begges. To av artiklene ser spesielt på dynamikk og samspill mellom politiske og sosiale eliter i sivilsamfunnet i prosessen med påvirke og utforme en offentlighetslov, Right to Information Act (2019), i Ghana. Teoretisk, metodisk og empirisk står alle artikler for seg selv. I ulik grad kombinerer de fem artiklene kvantitative så vel som kvalitative data og metoder, og mens noen av dem er klassiske enkeltcasestudier har andre et tverrnasjonalt perspektiv. De to første artiklene handler om politiske strategier for å undertrykke liberale rettigheter. Mens artikkel 1 (How African countries respond to fake news and hate speech, skrevet med Lisa Garbe og Pauline Lemaire) identifiserer staters strategier for å regulere nettbasert informasjon i Afrika og evaluerer hvilke regimekarakteristikker som former valget av strategi, undersøker artikkel 2 (Intended or Inverted Democratic Laws?) videre strategier i hvordan lovgivere skriver og utformer offentlighetslover, såkalte 'rett til innsyn og informasjon'-lover. De to neste artiklene handler om påvirkningsstrategier for å fremme retten til innsyn og informasjon ved offentlighetslover i et afrikansk demokrati, Ghana. Artikkel 3 (Rights Advocacy in Ghana) identifiserer utfordringer som rettighetsforkjempere møter selv i en relativt åpen og ubegrenset politisk kontekst og undersøker de strategiske interaksjonene mellom forkjempere og politikere. Artikkel 4 (A Platform or Partner) fokuserer på sivilsamfunnsaktørers strategier og deres interaksjon med medieaktører og identifiserer mekanismer for hvordan de kan engasjere medieaktører som partnere i påvirkningsarbeidet. Til slutt, artikkel 5 (Government Repression and Citizen Support for Democratic Rights in Africa, skrevet med Kendra Dupuy) ser på konsekvensene av politisk undertrykkelse av liberale rettigheter, og undersøker forholdet mellom undertrykkelse av sivilsamfunns- og medieaktører og folkets støtte for statlig kontroll av organisasjons- og mediafrihet. Samlet gir disse artiklene et komparativt perspektiv på politikken som utspiller seg rundt liberale rettigheter i afrikanske demokratier, både med hensyn til politisk motstand mot liberale rettigheter og rettighetsforkjempere og med hensyn til de utfordringer rettighetsforkjempere står overfor og hvordan de legger strategier for å omgå og overkomme disse. Avhandlingen fremhever betydningen av å forstå strategier. Den argumenterer for at studiet av politikk rundt liberale rettigheter bør fokusere på aktører og agens, bør i større grad anerkjenne diffusjons- og læringsmekanismer, og bør søke å bedre forstå narrativene og begrunnelsen for politisk motstand og tilbakeslag mot liberale rettigheter