Formålet med denne hovedoppgaven er å gi en innføring i bur-molekyler og deres potensiale for bruk i gass-separasjoner, hovedsakelig separasjon av klimagassen CO2. Oppgaven starter med å fastsette viktigheten og potensialet for karbon fangst og lagring (CCS) etterfulgt av generelle prinsipper for adsorpsjon, som er prosessen bur-molekyler hovedsakelig er tiltenkt for i gass-separasjoner. Bruk av bur-molekyler til membranseparasjon er ikke tatt med. Deretter gis det innsyn i metoder for CO2-fangst (CCS) som allerede eksisterer eller som i det minste er blitt testet i større skala, for så å omtale deres styrker og svakheter. Noen av disse svakhetene er knyttet til helsefare for kjemikalier og vanskelig implementering i industri, men felles for dem alle er store kostnader samt redusering av effektivitet til kraftproduksjon/industri.
Videre blir bur-molekylers prinsipp for bruk i adsorpsjon forklart, etterfulgt av presentasjon av MOFer og pillar[n]arener, som er de bur-molekylene det blir fokusert på. For bur-molekylene er egenskapene stabilitet, adsorpsjonsselektivitet, vert-gjest kjemi og porer de som har hatt mest litteratur tilknyttet seg, og derfor mest omtalt også her. Syntese og andre egenskaper blir også nevnt for noen av dem, men ikke like stor grad.
Mot slutten tas det for eksempler med gass-separasjoner som er eksperimentelt utført, hvor resultater og sammenligninger dem imellom blir sett på. Det ble oppdaget konsensus i litteraturen for bur-molekyler at diameter til burene samt porer/hulrom på 4,8 Å ± 0,3 Å fungerer best for gass-separasjon av CO2. Og at NH-, OH- og karbonylgrupper på overflaten av bur-molekyler er de funksjonelle gruppene som så langt har vist å gi best adsorpsjonsselektivitet for CO2. Det ble også sett at det per dags dato ikke er utført noen storskala testing av CCS med bur-molekyler. Av pillar[n]arener er det pillar[5]aren som til nå ser ut som å være best kandidat for CCS
