En best mulig utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og minst mulig risiko for tap til omgivelsene oppnås ved spredning tidlig i vekstsesongen. Høstspredning gir forhold med større risiko for avrenning og derfor generelt større risiko for tap av næringsstoffer sammenlignet med spredning i vekstsesongen.publishedVersio

Nesheim, Lars

Skøien, Svein

Øgaard, Anne Falk

Norwegian

NIBIO Brage

En best mulig utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og minst mulig risiko for tap til omgivelsene oppnås ved spredning tidlig i vekstsesongen. Høstspredning gir forhold med større risiko for avrenning og derfor generelt større risiko for tap av næringsstoffer sammenlignet med spredning i vekstsesongen. Svein Skøien, Anne Falk Øgaard og Lars NesheimTEMA Nr. 6 - Februar 2011www.bioforsk.noMiljøriktig bruk av husdyrgjødsel     Det kan være 70 % større totalt fosfortap ved høstspredning sammenlignet med vårspredning. Kraftige avrenningsepisoder kort tid etter gjød-selspredning kan gi store fosfortap. I vår- og som-mermånedene er det høy fordampning og som regel mindre nedbør. Dette gir liten risiko for avrenning, men stor fare for gasstap av nitrogen.  Organisk jord har liten bindingskapasitet for fosfor, og gjødsling utenom vekstsesongen gir her spesielt stor risiko for fosfortap. Høstspredning kan gi redusert plan-tetilgjengelighet av fosforet på grunn av binding til jord. Forsøksresultater viser at det kan forventes god nitrogenvirkning når gjødsla spres på våren og i vekstsesongen, mens nitrogenvirkningen er usikker ved høstspredning og betydelig redusert sammen-lignet med vårspredning. Spredning i vekstsesongen er derfor klart det beste i forhold til både miljø og ressursutnyttelse.Næringsinnhold i husdyrgjødsel Næringsinnholdet i husdyrgjødsel varierer mye mellom de ulike dyreslag. I Bioforsks gjødselhand-bok på nett www.bioforsk.no (under menyen nett-baserte tjenester) finnes tabeller for næringsinn-hold i ulike husdyrgjødseltyper. Tabellene nedenfor er hentet derfra. Dette er tabeller som oppdateres jevnlig. Det er imidlertid stor variasjon i nærings-innhold også innen de enkelte dyreslag, avhengig av fôring og innblanding av strø. Det beste er derfor analyser av egen gjødsel, men i mangel av dette kan tabellverdier brukes.Næringsinnhold av fosfor, kalium, uorganisk nitro-gen og organisk nitrogen ved en gitt tørrstoffprosent er oppgitt i tabell 1. Næringsinnholdet korrigeres relativt i forhold til det faktiske tørrstoffinnholdet etter følgende formel:Faktisk næringsinnhold = Tabulert næringsinnhold * (Faktisk tørrstoffinnhold/tabulert tørrstoffinnhold) Denne korreksjonen forutsetter at ulikt tørrstof-finnhold skyldes ulik grad av vanninnblanding.TEMA - 2 -NitrogenNitrogen i husdyrgjødsel består av både orga-nisk og uorganisk nitrogen (ammonium, NH4+). Uorganisk nitrogen i husdyrgjødsla er utsatt for tap til luft. Tapet avhenger av spredemåter og spredningsforhold. Det organiske nitrogenet er ikke umiddelbart plantetilgjengelig, men vil frigjøres over tid. Gjødselvirkningen av nitrogen i husdyrgjødsel regnes ut som et produkt av innhold og virknings-grad.Spredningsforhold og nedmolding Virkningsgraden av uorganisk nitrogen i husdyr- gjødsel ved ulike spredemåter og spredningsforhold er vist i tabell 2. Virkningen reduseres med økende tid fra spredning til nedmolding i åker. Ved overflatespredning er det gruppert i tre klas-ser for spredningsforhold. Kjølig, stille og fuktig vær regnes som gunstig med lite fordampingstap. Varmt, tørt vær med vind regnes som ugunstige for-hold. Ved nedmolding om høsten blir faktorene for virkningsgrad ytterligere redusert på grunn av tap i løpet av vinteren. Gjødseltype Tørrstoff Fosfor Kalium Nitrogen OrganiskUorganisk% Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonnStorfe, blaut 8 0,67 3,3 2,3 1,6Storfe, gylle 4 0,34 1,7 1,2 0,8Gris, blaut 8 1,50 2,5 4,2 1,8Gris, fast 20 2,00 3,0 2,0 4,0Sau/geit, fast 24 1,70 6,0 2,0 6,0Sau/geit, blaut 12 1,20 4,0 3,3 2,7Høns, fast 33 6,00 8,0 5,5 9,0Høns, blaut 15 4,00 5,0 5,0 4,0Kylling m/ strø 50 6,00 9,0 4,5 13,5Hest 28 1,00 5,0 1,0 4,5Tabell 1. Standardverdier for tørrstoffprosent og innhold av plantenæringsstoff i husdyrgjødsel.Nedmolding, tid fra spredning Overflatespredning, forholdType Straks 3 t 24 t Gunstig Middels UgunstigStorfe, blaut 0,90 0,73 0,54 0,50 0,35 0,16Storfe, gylle 0,95 0,85 0,70 0,66 0,55 0,40Gris, blaut 0,90 0,73 0,54 0,50 0,35 0,16Gris, fast 0,90 0,65 0,40 0,30 0,15 0,05Sau/geit, fast 0,90 0,65 0,40 0,30 0,15 0,05Sau/geit, blaut 0,90 0,73 0,54 0,45 0,30 0,10Høns, fast 0,90 0,65 0,40 0,30 0,15 0,05Høns, blaut 0,90 0,73 0,54 0,45 0,30 0,10Kylling m/ strø 0,90 0,65 0,40 0,30 0,15 0,05Hest 0,90 0,65 0,40 0,30 0,15 0,05Tabell 2. Faktorer for virkningsgrad av uorganisk nitrogen (NH4+) i husdyrgjødsel. - 3 -Nyere spredemetoder som stripespredning og ned-felling reduserer nitrogentapene sammenlignet med bredspredning.Virkningsgraden av uorganisk nitrogen er avhengig av gjødslas tørrstoffinnhold. Jo lavere tørrstoffinn-hold, jo bedre virkningsgrad. Dette tas hensyn til for blautgjødsel og gylle av storfe og gris.For hver prosentenhet endring i tørrstoff oppgitt i Tabell 1 blir virkningsgraden ved nedmolding (<3t, 24t og 3 døgn) og overflatespredning (gunstig, mid-dels og ugunstig) endret henholdsvis 0,02, 0,04, 0,04, 0,04 0,05 og 0,06 enheter. Dette gjelder for området 2-10% tørrstoff, og det forutsettes en rett-linjet sammenheng.Eksempel. Virkningsgrad for overflatespredning under middels gode forhold:Storfegjødsel med 9 % tørrstoff får virkningsgrad 0,35 – 0,05 = 0,30Korrigert næringsinnhold for uorganisk nitrogen er 2,3 kg/tonn * 9/8 = 2,6 kg/tonnGjødselvirkning blir da 2,6 kg N/tonn * 0,30 = 0,78 kg N/tonnVirkningsgraden av organisk nitrogen i husdyr-gjødsel er gitt i tabell 4. Her blir det skilt mellom vekster. Korn har mest næringsopptak om forsom-meren og utnytter organisk nitrogen dårligere enn rot – og grønnforvekster og eng. Faktorene i tabell 3 skal derfor halveres ved spredning i korn.Det organiske nitrogenet må omsettes av mikro- organismer til ammonium eller nitrat for å bli tilgjengelig for plantene. Omsetningshastigheten for det organiske nitrogenet er avgjørende for virkningsgraden, og det er skilt i tre klasser. Høy omsetning er det ved høy jordtemperatur og pas-sende fuktighetsforhold, mens omsetningen er lav ved kald, sur jord og når jorda er svært tørr.Spredetid Nedmolding OverflatespredningOmsetning i jorda Omsetning i jordaRask Middels Sein Rask Middels seinHøst 0,12 0,08 0,04Vår 0,15 0,10 0,05 0,13 0,08 0,03Sommer 0,17 0,12 0,07 0,15 0,10 0,05Tabell 4. Ettervirkning av organiske nitrogen i husdyrgjødsel. Virkningsgrad vil si etter høstspredning to år før og etter vår- og sommerspredning året før.Spredetid Nedmolding OverflatespredningOmsetning i jorda Omsetning i jordaRask Middels Sein Rask Middels seinHøst 0,27 0,18 0,09Vår 0,30 0,20 0,10 0,25 0,15 0,05Sommer 0,18 0,12 0,06 0,15 0,09 0,03Tabell 3. Virkningsgrad av organisk nitrogen i husdyrgjødsel 1. år etter spredning. Faktorene halveres for spredning i korn.For organisk nitrogen regner vi ett års ettervirkning. Senere års ettervirkning er så små at vi ser bort fra dem. TEMA - 4 -Mengde tilført husdyrgjødsel Mange forsøk har vist at virkningsgraden av hus-dyrgjødsel går ned ved bruk av store mengder per dekar. Dette skyldes faktorer som spirehemming, uheldige omsetningsforhold i jorda, tilgrising av bladverk, tiltetting av porer i jord, samt at det til-føres mer enn plantene kan utnytte.Vi regner med at mengder på opptil 12 kg total-nitrogen per dekar kan utnyttes. Når det tilføres mer, går utnyttelsen raskt ned for det oversky-tende nitrogenet. Fosfor Fosfor (P) i husdyrgjødsel har like god eller bedre gjødselvirkning enn fosfor i mineralgjødsel. God fordeling av husdyrgjødsla og optimalt sprede tidspunkt er viktig for en god ressursut-nyttelse av fosforet i gjødsla og for minimering av fosfortap til omgivelsene.Forholdet mellom fosfor og nitrogen i husdyrgjødsel er høyere enn det som er plantenes behov. Følgelig, hvis husdyrgjødsla doseres etter nitrogenbehov og ikke fosforbehov, blir fosfortilførslene alt for høye. Dette gjelder spesielt ved bruk av fosforrik husdyr-gjødsel som svine- og fjørfegjødsel.  SpredearealI følge forskriften er kravet til spredeareal for hus-dyrgjødsel minimum 4 daa fulldyrket jord pr gjød-seldyrenhet. Dette tilsvarer 3,5 kg P/daa/år. Tabell 6 viser maksimum tilførsel av enkelte husdyrgjød-seltyper hvis en ikke skal overskride en tilførsel på 3,5 kg P/daa/år.En fosfortilførsel på 3,5 kg P/daa vil som oftest være større og tildels betydelig større enn den mengden som tas ut med avlingen. Dette betyr at ved maksimalt tillatt antall husdyr, vil fosforinnhol-det i jorda fortsatt bygges opp de fleste steder, selv uten tilførsel av fosfor med mineralgjødsel. I områ-der med stor husdyrproduksjon finner en da også høye fosfortall (P-AL) i jorda. Dyrka jord i fylkene på Vestlandet har middel P-AL tall over 14 (klasse Meget høyt). I korn og eng er optimalt P-AL nivå i forhold til både avling og miljø 5-7. P-AL tall over dette nivået gir økt risiko for fosfortap uten at en vinner noe avlingsmessig. SpredetidspunktSpredning av husdyrgjødsel utenom vekstsesongen gir stor risiko for fosfortap. Spredetidspunkt for husdyrgjødsel er regulert av Forskrift om gjødselva-rer mv av organisk opphav. Spredning uten nedmol-ding/nedfelling skal skje i perioden fra våronnstart til 1. september. Fra 1. september til 1. november er spredning med nedmolding tillatt. Ingen spred-ning er tillatt i perioden fra 1. november til 15. februar. BIOFORSK TEMAvol 6 nr 2ISBN-13 nummer: 978-82-17-00763-0 ISSN nummer: ISSN 0809-8654Fagredaktør: Svein SkøienAnsvarleg redaktør: Forskingsdirektør Nils Vagstadwww.bioforsk.noGjødselslag P innhold (kg P/tonn)Max tilfør-sel (tonn)Blautgjødsel, storfe 0,6 5,8Blautgjødsel, gris 1,5 2,3Høns 6,0 0,6Tabell 5. Fosforinnhold og maksimum årlig tilførsel av enkelte husdyrgjødseltyper.

Miljøriktig bruk av husdyrgjødsel

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/2460166/1/Bioforsk-TEMA-2011-06-02.pdf

Miljøriktig bruk av husdyrgjødsel

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage