Oppgaven forsøker å forklare norsk politikk for beredskap i lys av et sentralt paradigme innenfor fagfeltet. Problemstillingen min er: I hvilken grad er de sentrale modellene i beredskapslitteraturen operasjonalisert i norsk beredskap og krisehåndtering? I tillegg til problemstillingen, har jeg formulert to forskningsspørsmål: Kan beredskapslitteraturen som ligger til grunn i beredskapsplanene, sees igjen i praksis i lys av Koronapandemien? Eksisterer det et behov for oppdatering av beredskapsplanene? Oppgaven forsøker, gjennom intervju av informanter og ved hjelp av sentral forskningslitteratur, å besvare denne problemstillingen. I 2018 la direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap frem en erstatning for Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt av 2012. Veilederen skal bidra til en felles forståelse av kravene til kommunal beredskapsplikt, slik at alle har likt utgangspunkt. Beredskapsplaner er i hyppig utvikling, og gjenspeiler hvordan de ulike nasjonale samfunnssikkerhetsperspektivene organiseres. Hvordan den norske beredskapen er organisert og gjenspeiles i beredskapsplanene, er utgangspunktet for oppgaven. Dette vil kobles opp mot kommunal praksis, gjennom håndtering av Koronapandemien
