Hovedformålet med denne rapporten er å diskutere den norske arveavgiften med utgangspunkt i avgiftens konsekvenser for effektivitet og fordeling. Ulike økonomiske argumenter er påpekt og problemstillingen er dessuten belyst
ved empiriske analyser. Det empiriske materialet er data som beskriver fordelingen av arv og arveavgift innenfor
dagens arveavgiftssystem og modellsimuleringer (ved mikrosimuleringsmodellen MOSART) som beskriver formuesstørrelser og formuesfordeling i årene framover. Framskrivningene av formue viser at arv som andel av bruttonasjonalprodukt vil øke de neste tiårene.
Det viser seg at arveavgiftens egenskaper henger nøye sammen med hva som motiverer personer til å etterlate seg
arv. Rapporten presenterer derfor ulike modeller for hvorfor personer etterlater seg arv. Dersom arven er tilfeldig, dvs.
ikke er et resultat av arvelaters bevisste valg, vil arveavgiften for eksempel være gunstig fra en effektivitetsmessig
side.
Når det gjelder avgiftens fordelingseffekter pekes det blant annet på at særreglene for verdsettelse i det norske
systemet for arveavgift (for eksempel verdsettes ikke-børsnoterte aksjer til langt under markedsverdi) bidrar til uklarhet omkring avgiftens fordelingsvirkninger. Til tross for at avgiftens satsstruktur er nominelt progressiv, så er det
vanskeligere å avgjøre hvorvidt den også er reelt progressiv.
Det framheves også at avgiften ikke kan vurderes isolert fra andre former for beskatning eller offentlige overføringer.
Blant annet kan arveavgiften forstås som et supplement til manglende progressivitet i inntektsbeskatningen
