Narkotikasituasjonen i Norge må fremdeles karakteriseres som alvorlig, men foreliggende data for
2002 gir flere indikasjoner som peker også i en mer positiv retning.
Prevalensen og insidensen i bruk av illegale narkotiske stoffer er lav i Norge sammenlignet med de
fleste andre europeiske land. Mens det i siste halvdel av 1990-tallet var en markert økning i
andelen unge som rapporterte at de har brukt cannabis og amfetamin, kan det i den siste 2-3 års
perioden (2000-2002) synes som at økningen i bruk av illegale stoffer har stoppet opp blant
ungdom i aldersgruppen 15- 20 år.
Antallet overdosedødsfall er fremdeles høyt, men foreløpig oversikt fra Kriminalpolitisentralen
(Kripos) viser en sterk nedgang på landsbasis for 2002.
Antall nye tilfeller av HIV-smitte blant sprøytebrukere i Norge er fremdeles lavt. Det samme gjelder
antall nye sprøytebrukere som utvikler AIDS.
Utbruddet av hepatitt A og B blant injiserende stoffmisbrukere virker nå å være på retur.
Antallet personer som er under legemiddelassistert rehabilitering har på ny økt sterkt på landsplan,
og lavterskeltiltak for stoffmisbrukere er blitt videre utbygd ved hjelp av en betydelig økning av
tilskudd i 2002.
På den annen side har det samlet vært en økning i beslag av flere av de mest vanlige illegale
stoffene i 2001/2002. Kripos’ foreløpige statistikk for 2002 viser at den største absolutte økningen
var for benzodiazepiner og amfetamin. Også beslaglagt mengde av benzodiazepiner, og da i hoved-
sak Rohypnol, økte særlig sterkt. Derimot var det en markert nedgang i antall beslag av heroin og
ecstasy, men mange store enkeltbeslag.
Politiets og tollvesenets beslag av ulike stoffer og utviklingen av narkotikadødsfall indikerer at bruk
og misbruk av de ulike narkotiske stoffene i økende grad er å finne over hele landet. Selv om
cannabis gjennom flere år er blitt beslaglagt i alle landets politidistrikter, er også andre stoffer etter
hvert å finne i stadig flere distrikter.
Regjeringen la i oktober 2002 fram en handlingsplan mot rusmiddelproblemer, som skal gjelde for
perioden 2003-2005. Utfordringene og veivalgene i norsk rusmiddelpolitikk baseres på målsetting-
ene om å kunne:
• Føre en rusmiddelpolitikk som reduserer rusmiddelproblemene samtidig som politikken har
oppslutning i befolkningen.
• Styrke den forebyggende innsatsen i kommunene og lokalsamfunnene, der folk bor og barn
vokser opp, med vekt på forebyggende og helsefremmende innsats rettet mot barn og unge i
skole og i opplæring og fritidsaktiviteter.
• Sikre misbrukere og deres pårørende god behandling og rehabilitering/ oppfølging slik at den
enkelte kan leve et verdig li
