Oppgavens problemstilling var å undersøke et smertepasientutvalg (PDK-2; N = 42) med hensyn til diagnoser (DSM-IV), kroppslige karakteristika (holdning, respirasjon, bevegelighet og muskulatur), smerteopplevelse, selvrapporterte psykologiske (SCL-90-R) og interpersonlige (IIP-C) problemer, og utforske eventuelle sammenhenger mellom domenene kropp, smerte og psykologi hos disse pasientene. Videre ble utvalget sammenliknet med et tidligere smertepasientutvalg (PDK-1; N = 40) og et normalt referanseutvalg (N = 302). Studien var knyttet opp til ”Multisenterprosjektet for studier av prosess og utfall i psykoterapi”, og var basert på allerede innsamlet datamateriale. Studien var en naturalistisk undersøkelse uten kontrollgruppe. Utvalget ble analysert med deskriptiv statistikk, MANOVA, prinsipal komponent-analyse og toveis korrelasjonsanalyse. Resultatene viste at utvalget var preget av høy psykiatrisk komorbiditet, betydelige avvikende funn på den fysioterapeutiske kroppsundersøkelsen samt langvarige og moderate smerteplager. Det var signifikante forskjeller mellom utvalget og referanseutvalget hva gjaldt selvrapporterte psykologiske symptomer og interpersonlige problemer knyttet til selvhevdelse og selvavgrensning. Utvalget skilte seg lite fra et tidligere smertepasientutvalg på de samme målene, men var signifikant forskjellig fra dette utvalget med hensyn til smerteopplevelse. Resultatene peker i retning av at smerteopplevelse er nærere relatert til psykologiske mål enn til kroppslige variabler, og at smerteopplevelse og smertevarighet kan sies å representere to ulike dimensjoner ved smerte. Et kroppsmønster bestående av lav bevegelsesmessig fleksibilitet samvarierte med interpersonlig sensitivitet, fobisk angst, tilbaketrekning/ mistenksomhet og en distansert/unnvikende interpersonlig stil
