Smerte forårsakes som regel av vevsskade, men det som regel liten eller ingen sammenheng mellom skadens omfang og grad av smerte hos forkjellige individer. Små skader kan gi store plager hos noen, mens andre rapporterer lite smerte selv ved omfattende skade. En mulig forklaring på dette er at mennesker har svært ulik smertefølsomhet. Kroniske smertepasienter er mer smertefølsomme enn smertefrie personer og studier har vist at forhøyet smertefølsomhet hos friske individer øker risiko for senere utvikling av kroniske smertelidelser. Fra dyrestudier er det kjent at smertefølsomhet er arvelig, men det er usikkert i hvilken grad dette også gjelder mennesker.
For å undersøke dette ble det gjennomført en tvillingstudie der friske eneggete og toeggete tvillinger gjennomgikk en laboratorieundersøkelse av kuldesmerte og varmesmerte. Analysen viste at 60 % av variasjonen i kuldesmerte og 26 % av variasjonen i varmesmerte skyldtes genetiske faktorer. Den øvrige variasjonen skyldtes tilfeldig miljøfaktorer som ikke deles av tvillingsøsken. Det var ikke holdepunkter for at likheter mellom tvillinger skyldtes felles miljø, som det å vokse opp i samme familie.
Det var relativt lav sammenheng mellom de to typer smerte, slik at det å være følsom for en type smerte ikke nødvendigvis innebærer at man er følsom for en annen. Man fant også at det i hovedsak er forskjellige gener og miljøfaktorer som påvirker varme- og kuldesmerte. Disse funnene gjør det lite sannsynlig at forskjeller i rapportert smerte skyldes at noen overdriver sin smerteopplevelse.
Hovedfunnene fra studien publiseres i tidsskriftet Pain i 2007
