Røyking har i løpet av noen tiår gått fra å være en utbredt vane til å bli en avvikerhandling, og dagens tobakkspolitikk preges av løpende denormalisering av alle former for tobakksbruk. Likevel fortsetter mange å bruke tobakk. Artikkelen belyser en mulig kulturell forklaring på dette: Ulike tobakksprodukter og forskjellige bruksmåter inngår i livsstiler med ulik status og prestisje i befolkningen og har derfor ulik legitimitet. Med teoretisk utgangspunkt i Bourdieus kultursosiologi, viser jeg at de empiriske forskjellene i sosiokulturelle praksiser (inkludert tobakksbruk) kommer til uttrykk i et helhetlig og strukturert "rom for livsstiler", som gjennom homologier er koplet til strukturen i det objektive "rommet for sosiale posisjoner". Innholdet i de ulike livsstilene legger grunnlaget for de kulturelle distinksjonsforskjellene som settes i omløp i forbindelse med tobakksbruk
