Gender in Physical Education in High School - A qualitative study about Physical Education teachers experiences concerning gender and body appearance in Physical Education in High School
Hensikten med studien er å belyse hvordan kroppsøvingslærere i videregående skole erfarer at elevene utøver kjønn i faget, hvilke konsekvenser en eventuell dominans fra enkeltelever har overfor resten av klassen, hvilken betydning aktivitetsvalg har for elevene og betydningen av kropp i kroppsøvingsfaget. I oppgaven er det lærernes refleksjoner, tanker og erfaringer rundt temaene som danner grunnlaget for resultat.
Forskning viser at kroppsøvingsfaget har vært preget av en maskulindiskurs, med et militærrettet regime (Engelsrud, 2015; Walseth & Hæhre, 2014), samt at aktivitetsvalget i kroppsøving består av mest ballspill og grunntrening (Moen, Westlie, Bjørke, Bratli og Hammer, 2018). Andrews og Johansen (2005) viser til at for jenter er det dans, gymnastikk og turn som er typiske aktiviteter jentene foretrekker, hvorimot guttene favoriserer ballspill. Aartun, Walseth og Engelsrud (2017) poengterer at aktivitetene man finner i kroppsøving er mer tilrettelagt guttene. Faget viser seg å være på guttenes premisser, og dette kan føre til at guttene får fri tilgang til å dyrke sine typiske «gutteegenskaper», og at det preges av en hegemonisk maskulinitet (Walseth & Hæhre, 2014; Fasting & Sisjord, 2000; Dowling, 2013).
Dette er en kvalitativ studie. Gjennom fire semi-strukturerte intervjuer av kroppsøvingslærere i videregående skole har data blitt generert og analysert gjennom Braun og Clarkes tematiske analyse.
Resultatene i oppgaven viser til at kjønn blir oppfattet ulikt blant informantene, og man får ulike definisjoner på kjønn. Informantene gir uttrykk for at de tror at det har blitt mer rom for mangfold i samfunnet, med tanke på kjønnsforskjeller, og at kjønnsordningen i samfunnet ser ut til å være i utvikling. Til tross for utviklingen ser det likevel ut til at de gamle diskursene som har rådd over faget fortsatt får fotfeste. Funn om kropp og kroppsideal er viktige faktorer man må ta med i betraktningen, i søker etter hvordan disse faktorene preger kroppsøvingsfaget. Informantene viste til «idrettsprofiler» i intervjuene, der de beskrev dem som godt trente, aktive på fritiden, opptatt av utseende og hvordan de fremstår samt virket som fordelaktige hos informantene. Disse individene faller da inn under de maskuline og feminine rammene, hvorvidt de som ikke passer inn faller utenfor rammene. Kroppspress er noe flere av lærerne opplever i kroppsøvingsfaget. Funn knyttet til kropp og kroppsideal viser seg å kunne holde faktorer som selvutvikling, selvbilde, respekt og kroppslig læring borte fra faget. Kjønn og kropp har også mye å si for om hegemoniske maskuliniteter og hegemoniske femininiteter utspiller seg i kroppsøvingsfaget. Resultater angående aktivitetsvalg i undervisningen viste seg å være viktig med tanke på inkludering, og mangfoldet i kroppsøvingsfaget. Aktivitetsvalg var noe informantene brukte for å skape medbestemmelse og eierskap til undervisningen blant elevene, og for å legge «lokk» på vanskelige situasjoner som kan oppstå i undervisningen. Inkludering, medbestemmelse og mangfold i aktivitetsvalget er nøkkelpunkter i kampen mot hegemoni, kjønnsforskjeller og maktstrukturer i kroppsøvingsfaget i videregående skole.
Nøkkelord: Kroppsøving, kjønn, kropp, hegemoni, aktiviteter, kjønnsforskjeller og kroppsøvingslærere
