Drivhuseffekten er en av betingelsene for livet på jorda. Vi står nå ovenfor store, globale klimaproblemer, hvor konsekvensene kan bli alvorlige. Det er derfor viktig å ha kunnskap om årsakene og konsekvensene av problemene, samt hva vi kan gjøre for å begrense problemene mest mulig, altså hvordan vi kan gjøre samfunnet mer bærekraftig. Formålet med denne masteroppgaven er å sette søkelyset mot ulike aspekter ved drivhuseffekten som prosess som kan være utfordrende for elever på ungdomstrinnet. I tillegg vil elevers forståelser og misoppfatninger som går igjen hos flere elever bli analysert og diskutert. Det er også et ønske om at masteroppgaven skal være med på å bevisstgjøre hva som kan være utfordrende for elever å lære om drivhuseffekten, og dermed hvordan man kan bedre legge til rette undervisning om det. Problemstillingen er «Hvordan er ungdomsskoleelevers forståelse av sentrale begreper og prosesser knyttet til drivhuseffekten i kontekst av Viten-programmet Klimaendringer?», som inkluderer to forskningsspørsmål som er «Hvilke forståelser av og begreper om drivhuseffekten kommer til uttrykk gjennom elevers skriftlige svar i Viten-programmet Klimaendringer?» og «På hvilke områder viser enkeltelever utvikling i forståelsen av og begreper om drivhuseffekten fra oppgavesvar i starten til oppgavesvar lengre ut i Viten-programmet Klimaendringer?». Datamaterialet består av elevsvar fra Viten-programmet Klimaendringer. Elevsvarene ble abduktivt kodet og deretter ble det gjort en tematisk innholdsanalyse. Elevsvarene ble analysert i to retninger: I den ene retningen ble det sett på elevgruppens tendenser og fellestrekk ved forståelse av drivhuseffekten. I den andre retningen ble det sett på enkeltelevers utvikling. Resultatene viser blant annet at elevene hadde manglende forståelse når det kom til at det er varmestråling fra jorden som blir absorbert i atmosfæren, og ikke stråling fra solen. I tillegg viste resultatene at prosessen «absorpsjon» virket vanskelig for elevene. De brukte oftere hverdagslige ord for «absorpsjon» enn å bruke selve begrepet. Da elevene skulle foreslå tiltak til reduksjon av CO2-utslipp, kom det frem at flere tiltak var på individnivå enn samfunnsnivå. I diskusjonen elevenes forståelse av drivhuseffekten diskutert i lys av teori og tidligere forskning. Det blir blant annet diskutert hvorvidt det er nødvendig at elevene har en detaljert forståelse av drivhuseffekten som prosess og dens komponenter. I tillegg ble det diskutert mulige årsaker for hvorfor elevene oftere nevnte tiltak for reduksjon av CO2-utslipp på individnivå enn samfunnsnivå, samt hvorfor det er viktig at tiltak på samfunnsnivå kommer frem. I masteroppgaven blir det konkludert at de aller fleste elevene som gjennomførte Klimaendringer har en generell forståelse rundt drivhuseffekten, men det er enkelte komponenter som virker for omfattende. Det konkluderes med at dersom elevene får en god innføring i stråling og har en forståelse for forskjellen mellom inngående og utgående stråling, vil flere misoppfatninger ved enkelte komponenter ved drivhuseffekten unngås