Ernæring ved Levercirrhose

Abstract

Bakgrunn: Levercirrhose er forbundet med betydelig ernæringsmessig risiko. Pasientens livskvalitet, kliniske symptomer, komplikasjoner og prognose er påvirket av pasientens ernæringsstatus. Hensikten med litteraturstudien er å belyse ulike screeningsverktøy for underernæring og hvordan sykepleier kan styrke pasientens kunnskaper, og evne til matinntak i arbeidet med å forebygge underernæring hos pasienter med levercirrhose. Dette ga bakgrunn for problemstillingen: «Hvordan kan sykepleier bidra til å forebygge underernæring hos pasienter med levercirrhose innlagt i sykehus?». Metode: Ti studier ble inkludert etter et strukturert litteratursøk. Forskning, eksisterende fagkunnskap, og teori ble benyttet for å belyse problemstillingen. Resultat: Screeningverktøyene NRS 2002 og MUST viste lav sensitivitet. RFH-NPT ble trukket frem som det mest sensitive screeningverktøyet for underernæring ved levercirrhose. Undervisning om ernæring og kosthold var forbundet med bedring av blant annet pasientens kunnskaper og kliniske symptomer. En-til-en undervisning og blant annet hjelpeark med kostholdsråd var ønsket av pasientene. Pasientene kan oppleve symptomer som redusert appetitt, kvalme, endret smak, smerte og lite energi, med betydning for matinntaket. Konklusjon: Å benytte NRS 2002 og MUST ved levercirrhose medfører at mange pasienter i risiko for underernæring blir vurdert som velernært. Dette understreker betydningen av sykepleierens årvåkenhet i ernæringsarbeid hos pasienter med levercirrhose. Ved ernæringskartleggingen bør sykepleieren benytte seg av flere metoder, og imøtekomme sitt ansvar om å innhente assistanse fra annet kvalifisert personell. Sykepleieren har muligheten til å styrke pasientens kosthold og ernæring gjennom økte kunnskaper. Undervisningskompetansen til sykepleieren påvirker faktorer i undervisningsarbeidet. Sykepleieren kan ha en viktig rolle i matomsorg og pleie. Nøkkelord: sykepleie, levercirrhose, underernæring, screeningverktøy, undervisnin