I lys av en stadig voksende internasjonal økonomi og økt oppmerksomhet på internasjonalisering i utdanningssektoren, har det blitt et uttalt mål at flere studenter skal ta hele eller deler av studiene i utlandet. Likevel er det bare en fraksjon av den norske studentmassen som velger å reise på utveksling. Mens det finnes internasjonal dokumentasjon for sosial skjevhet i rekrutteringen til utenlandsstudier, er mekanismene som ligger til grunn for dette ulikhetsmønsteret ikke tilstrekkelig gjort rede for. Ei heller finnes det bred forskning som tar for seg denne problematikken i norsk kontekst, hvor støtteordninger som Lånekassen skiller oss fra mange andre land. Videre er utenlandsstudier studert i større grad enn utveksling. Med sikte på å tette noe av dette forskningsgapet, undersøker jeg hvordan foreldres utdanning og økonomi har betydning for internasjonal studentmobilitet. Oppgavens problemstilling er: Hvilken betydning har sosial bakgrunn for hvilke studenter som reiser på utveksling?
Ved å bruke et representativt datasett bestående av norske studenter fra Eurostudent 2016 VI estimerer jeg logistiske regresjoner og gjennomsnittlige marginaleffekter for sosial bakgrunns betydning for valget om å dra på utveksling i løpet av et norsk bachelorløp. Funnene peker på at studenter som har foreldre med høyere utdanning har større sannsynlighet for å reise på utveksling enn de med foreldre uten høyere utdanning. Foreldres økonomi synes i denne studien ikke å ha samme utslagskraft. Oppgaven forsøker å se funnene i lys av ressursperspektivet, sosialiseringsperspektivet og teorien om rasjonelle valg
