Avhandlingen handler om den kunsten som planlegges og anskaffes av norske kommuner med formål om at den skal stilles ut i offentlige rom og således komme befolkningen til gode. Her sees kunsten som et kulturpolitisk virkemiddel, og jeg har valgt kulturpolitisk forskning som teoretisk innfallsvinkel. Jeg har undersøkt hvordan ansatte i syv norske kommuner jobber med anskaffelse av offentlig kunst, og hvordan de begrunner sitt arbeid.
Hovedfunnene fra undersøkelsen kan oppsummeres kort som følger:
*
Alle de syv kommunene jobber systematisk med anskaffelse av kunst til offentlige bygg og uterom. De har alle et innarbeidet system for avsetning av midler til dette, men det varierer i hvilken grad dette er politisk besluttet.
*
Alle kommunene nedsetter kunstkomiteer som jobber med konkrete kunstprosjekter, som regel ledet av en kunstkonsulent rekruttert via det regionale kunstsenteret. Politisk representasjon i komiteene varierer.
*
Forhold som vektlegges ved valg av kunstverk er kvalitet, plassering, tematikk, praktiske forhold og tilpasning til brukerne.
*
Informantene mener at kunst spiller en viktig rolle i samfunnet, og begrunner dette med begreper som dannelse, demokratisering, identitet og byutvikling.
*
Samtidig ser informantene liten sammenheng mellom nasjonal og kommunal kulturpolitikk
