'Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Library'
Abstract
Etterspørselen etter berggylt (Labrus bergylta) har økt gjennom årene på grunn av dens effektivitet som rensefisk for å fjerne lakselus (Lepeophtheirus salmonis) fra oppdrettslaks (Salmo salar) i merder. En av utfordringene i kommersielle klekkerier er å jobbe med bentiskeklebende egg. Dagens metoder resulterer i lav overlevelse og høy dødelighet for eggene på grunn av utfordringene med smuss som klamrer seg fast, ineffektiv desinfeksjon, biologisk sikkerhet, anoksi og mer. Noen få forsøk ble utført for å eliminere klebrigheten til berggylt-eggene ved bruk av garvesyre, natriumsulfitt, L-cystein, leiresuspensjon, melk, og enzymalkalase med og uten ringers løsning, hvorav kun var effektiv. Denne studien var den første i sitt slag som testet flere potensielle proteaseenzymer som effektivt kunne løsne de klebrige bergylteggene. Seks behandlinger ble testet: enzym alkalase (2%), trypsin (2000, 200, 40, 20 U/ml), proteinase K (900, 700, 400 µAnsonU/ml), ananasjuice (16, 8, 4, 1%), papain fra Carica papaya (2, 4 %), papain fra papaya lateks (50, 10, 5 U/ml) in vitro. Egg ble mottatt mens de var festet til gytematter fra MOWI påfølgende befruktningsdag. Et mattefragment på 2,5 x 5 cm som inneholdt egg ble festet til en flokkulatorarm dyppet i den enzymatiske løsningen og rørt om ved 50 rpm. De eggene som løsnet fra mattene ble ansett som ikke-klebrige, og kategoriserte de falne eggene i fire trinn. (a) avgummet, (b) svellet, (c) delvis avgummet eller (d) ikke avgummet. Studien ble delt inn i to faser; 1. fase var en screeningsfase, som satte søkelys på optimalisering av enzymarbeidsforhold ved å endre parametere som pH, tid og EDTA-tilsetning. Den andre fasen var hoved-eksperimentet, som fokuserte på å påføre proteaser ved optimaliserte forhold i en varighet på 30 minutter. I samsvar med de tidligere studiene frigjorde alkalase 68 ± 8,2 % av eggene fra mattene mens de plasserte 58,6 ± 10,9% av eggene i avgummet kategori. Foruten alkalase var papain fra Papaya-latex den eneste effektive behandlingen som frigjorde henholdsvis 88 ± 5,7%, 78 ± 9,9% og 84 ± 6,6% av eggene fra matten ved konsentrasjoner på 50, 10, 5 U/ml. Videre avslørte gummilagsklassifiseringen at papain (50, 5 U/ml) hadde avgummet ˃80% av de fallne eggene mens de nådde ˃90% for papain 10 U/ml-behandlingen. Klekkehastigheten viste ingen signifikante forskjeller mellom de enzymatiske behandlingene. Imidlertid hadde papainbehandlingene (50, 10, 5 U/ml) lav klekkehastighet på henholdsvis 55 ± 6,5%, 58 ± 19,7% og 62 ± 14,9% sammenlignet med kontroll (sjøvann) 77 ± 5,6 % og alkalase 67 ± 4,7 %. Morfologiske målinger av nyklekkede larver viste ingen signifikant forskjell mellom behandlingene, bortsett fra alkalasebehandlinger som viste signifikant lavere myotom høyde og større øye-til-kropp-forhold sammenlignet med kontrollene. Spinaldeformiteter inkludert halebøyninger, brudd og buet ryggrad viste ingen signifikant forskjell mellom behandlingene. Plommesekk/perikardieødem ble vurdert fra 0 til 2 avhengig av alvorlighetsgrad, hvor den milde ødemdeformiteten var til stede i alle behandlingene, ˃50 % i papainbehandlingene med en signifikant forskjell. Alcalase var den eneste behandlingen som forårsaket brudd-deformiteten ˃22%. Bruken av papain fra papaya lateks har vist seg å være effektiv for å løsne eggene fra underlaget uten noen signifikant effekt på klekkehastigheten, men med forekomst av mild ødemdeformitet. Imidlertid er disse avgumming-protokollene in situ, og oppnåelse av avgumming av berggylt-egg i kommersiell skala må fortsatt standardiseres
