I denne masteroppgaven undersøker jeg mulige strategier rektor kan velge når skolen skal utforme en beredskap mot mobbing. Tittelen, det er relasjoner det går på, har jeg hentet fra intervjuet med Kaja, en av rektorene som har deltatt i undersøkelsen. Dette med relasjoner ble etter hvert et veldig sentralt begrep når jeg arbeidet med datamaterialet mitt. Informantene er på ulikt vis opptatt av relasjoner mellom elevene, mellom lærerne og elevene, mellom rektor og lærerne og mellom rektor og elevene. Det å bygge opp gode relasjoner kan være en viktig del av skolens beredskap mot mobbing.
Et annet sentralt begrep er skolekulturen. Er det sånn at enkelte skolekulturer virker slik at det blir grobunn for mobbing? På den annen side, kan en skolekultur virke forebyggende mot at det skjer mobbing? Mange hevder at skolekulturen legger sterke premisser for skolens muligheter til å utvikle seg. Er det kulturen som styrer eller kan kulturen styres? Dette er et sentralt spørsmål som blir drøftet i denne oppgaven.
Jeg har valgt å bruke kvalitativ metode og har foretatt halvstrukturerte intervjuer av henholdsvis rektor og en gruppe lærere på to utvalgte ungdomsskoler. Rektors rolle i skolens arbeid mot mobbing er sentral i denne oppgaven. Jeg har tatt på ”skolelederbriller” og fokusert på ulike valg rektor kan ta. Med utgangspunkt i det innsamlede datamateriale har jeg prøvd å ha flere ulike perspektiver når jeg har drøftet empirien i forhold til aktuell teori både om ledelse generelt, skoleledelse, problematferd og mobbing spesielt. På bakgrunn av datamaterialet mitt har jeg valgt ut aktuell teori fra ledelsesfeltet, fra organisasjonsteori og fra skoleledelse spesielt. Følgende tema er sentrale; begrepet ledelse, ledelse i et distribuert perspektiv, ulike styringsdiskurser, ansvarsplikt, demokratisk ledelse, skolekultur, legalitet og legitimitet. Jeg har også valgt ut teori om mobbing og problematferd som omhandler ulike perspektiver på begrepet mobbing, nyere viten om implementering av ulike mobbeprogram og teori om problematferd i et systemperspektiv.
Tidlig i arbeidet så jeg at det kan være to ulike hovedstrategier å velge når rektor skal initiere en god beredskap mot mobbing på skolen. Jeg har kalt disse, mobbing i et smalspektret perspektiv og mobbing i et bredspektret perspektiv. Et smalspektret perspektiv analyserer mobbing som et individuelt fenomen der man er mest opptatt av mobber og mobbeoffer og har lite fokus på konteksten mobbingen skjer i. I dette perspektivet velger ofte ledelsen et individualistisk- eller et systemperspektiv på ledelse (Møller og Fuglestad 2006:kap.14), der man er mest opptatt av personlige egenskaper eller systemrettede tiltak på skolen. I dette perspektivet blir kulturbegrepet ofte oppfattet som noe statisk som legger premisser for hvordan mennesker samhandler. Det kan også se ut som om effekten av smalspektrede mobbetiltak kan være av kortere varighet. I dette perspektivet er det ofte problematisk å påvise betydningen av rektors rolle.
Et bredspektret perspektiv på mobbing analyserer skolens læringsmiljø som en helhet og en ser på problematferd i et systemteoretisk perspektiv (Nordahl et. al:2005). Det er viktig å analysere konteksten mobbingen skjer i. Teorifeltet innebefatter både litteratur om problematferd, pedagogikk og skoleledelse. I dette perspektivet kan det være nødvendig at ledelsen velger et relasjonelt eller et distribuert perspektiv på ledelse (Møller og Fuglestad 2006:kap.14), der rektor er opptatt av å bygge opp gode relasjoner mellom alle ledd på skolen og å myndiggjøre lærere og elever. Kulturbegrepet blir oppfattet som noe som både legger premisser for skolen men også kan utvikles og styres i ønsket retning. Det kan se ut som om effekten av bredspektrede mobbetiltak er mer varige enn de mer smalspektrede tiltakene. Betydningen av ledelsens rolle kan være lettere å påvise.
Hva bør rektor velge når skolen skal utforme en beredskap mot mobbing? Mitt datamateriale viser at dilemmaet ikke er enten eller, men ja takk begge deler! Det kan se ut som om det kan være hensiktsmessig at rektor utvikler strategier i arbeidet mot mobbing som er basert på både et smalspektret og et bredspektret perspektiv. Det langsiktige arbeidet med å forebygge at mobbing skjer, kan med fordel skje i et bredspektret perspektiv. Det å jobbe med å utvikle skolekulturen samtidig som man har et opplegg for å lære elevene sosial kompetanse ser ut til å gi god effekt. På den annen side, akutte mobbesaker som oppstår på skolen bør høyst sannsynlig møtes med konkrete og håndfaste tiltak som er egnet til å sette en stopper for mobbingen der og da. Her kan det være en fordel med et smalspektret perspektiv, der en fokuserer på mobbingen og de personene som er involvert.
Oppgaven viser likevel at for å oppnå varige forbedringer av læringsmiljøet og reduksjon i forekomst av mobbing over tid, kan det være en hensiktsmessig strategi for rektor å legge hovedvekten av arbeidet på et bredspektret perspektivet.
Geithus 30.04.06.
Tom Lassen Havnsun
