Klimautfordringen er et globalt miljøproblem. Det spiller ingen rolle hvor utslippet av karbondioksid eller andre klimagasser kommer fra; virkningen på klimaet kjenner ingen landegrenser. Selv om global oppvarming vil ramme hele kloden, vil konsekvensene variere mellom land og områder. I denne oppgaven vil utslippsstrategier for to land som begge bidrar til et globalt fellesonde bli drøftet. Målet er å kaste lys over hvordan landsspesifikke ulikheter slik som initial realkapitalbeholdning, diskontering av fremtiden og sårbarhet for en eventuell klimakatastrofe kan påvirke landenes miljøpolitikk, som representert ved utslippsbaner for klimagasser. Er det slik at forsvarsløse lavinntektsland sitter igjen med svarteper fra rike lands miljøsvineri?
Oppgaven ser på et simultant spill mellom to aktører, der egen strategi velges uten å vite noe om den andres valg av strategi. Spillet foregår over én periode, men neddiskontert velferd fra periode to og videre frem i tid fanges opp i en skrapverdifunksjon og vil dermed påvirke valgene som gjøres innledningsvis. Hvert land ønsker å finne den utslippsstrategien som maksimerer egen neddiskontert velferd, men må også ta hensyn til det andre landets valg av utslipp. Spillet løses ved å spesifisere Nashlikevekten, for så å se hvordan denne påvirkes ettersom landene endrer egenskaper.
Jeg kan nok ikke friste med noen entydig moralsk fordømming av rike lands klimapolitikk. Interessante resultater kan likevel noteres. Modellen viser at dersom et land legger lavere vekt på fremtidig velferd, som hypotesen er for et fattig land, vil landet øke eget utslipp av klimagasser. Utslipp fra det andre landet vil reduseres under forutsetningen om strategiske substitutter. Under noen antakelser, kan vi trekke samme konklusjon for et land som får en større initialbeholdning av realkapital, som gjerne er tilfellet for et rikt land. Vi viser også at når et land blir mer sårbart for en klimaendring, noe som er rimelig for et relativt fattig land, vil de redusere eget utslipp. Det relativt rike landet vil svare med å øke sitt utslipp. Med velvilje gir de to sistnevnte slutningene en indikasjon på at rike land er miljøsvin. Oppgaven forsøker å gi en forklaring på hvorfor vi ser disse resultatene
