Flere land har i den senere tid gjort store endringer i sine pensjonssystem. Reformarbeidet i Norge kom i gang våren 2001 da Regjeringen Stoltenberg I nedsatte en kommisjon for å utrede det fremtidige pensjonssystemet. Den 21. mars 2007 ble det inngått et pensjonsforlik mellom regjeringspartene og Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Hovedrammen i forliket var pensjonsopptjening fra første krone opp til 7,1 G, opptjening for ulønnet omsorg tilsvarende 4,5 G i opptil 6 år for hvert barn, og pensjonsopptjening for utført førstegangstjeneste. Besteårsregelen fjernes og det er lagt opp til økt arbeidsincentiv. Stortinget vedtok 23. april hovedrammene. Det er opprettet et utvalg som skal utrede en ny uførepensjonsordning og det skal legge frem sin innstilling mai 2007. Derimot er det ikke satt i kraft en offisiell utredning av etterlattepensjoner. Mye arbeid gjenstår mot 2010, da det nye pensjonssystemet skal være på plass.
Denne oppgaven diskuterer behovet for etterlattepensjon i folketrygden. Denne pensjonen kan deles opp i ektefellepensjon og barnepensjon. Etterlattepensjon utbetales i dag til enker/enkemenn under 67. Samboere som har barn med avdøde får også etterlattepensjon. Barnepensjon utbetales der barnet har mistet en eller begge foreldrene. Etterlattepensjon utbetales månedlig frem til den etterlatte tar ut alderspensjon. Pensjonen blir avkortet mot inntekt og opphører hvis den etterlatte gifter seg på nytt. Etterlatte over 67 år vil få en avledet pensjon som er deler av avdødes og egen tilleggspensjon.
Etterlattepensjonen var i utgangspunktet en sikring, særlig for kvinner som hadde liten eller ingen egen inntekt, og avledet pensjon skulle sørge for at enker ikke skulle bli minstepensjonister. De rene enkepensjonene utfases, og dagens etterlattepensjon og avledet pensjon er kjønnsnøytrale.
De fleste kvinner har i dag en egen pensjonsgivende inntekt og er i større grad selvforsørgende. På bakgrunn av at kvinner nå er mindre avhengig av en ektefelle samt en økt fokusering på individuell pensjonsopptjening, har da etterlattepensjonen utspilt sin rolle? Hvem har egentlig behovet for en etterlattepensjon? På grunn av kvinners inntog på arbeidsmarkedet og dermed økte inntekter, har de da mindre behov for etterlattepensjon? Er det bare de med lave inntekter som trenger økonomisk hjelp hvis medforsørgeren dør? Hvor dekkende bør en etterlattepensjon være? I Norge er nå de fleste samboere før de gifter seg, men mange forblir samboere og velger å ikke gifte seg. Skal ugifte etterlatte behandles ulikt etterlatte som var gift? Ved en videreføring av etterlattepensjon må det være rom for endringer.
De norske reformforslagene har store likhetstrekk med Sveriges nye pensjonssystem, men det er usikkert om norsk etterlattepensjon vil følge Sveriges eksempel. Sverige gjennomførte sin reform i 1999. I kapittel 2 er dagens norske pensjonssystem, med vekt på etterlattepensjon, sammenliknet med det danske og svenske. I kapittel 3 har jeg satt opp en modell for analyse av incentivene for arbeid, mens i kapittel 4 har jeg gjort rede for demografiske endringer av relevans for oppgaven. Jeg har under hele oppgaven tatt for meg kvinner og menn fra fire kohorter født i 1947, 1957, 1967 og 1977 for å se på utviklingen i inntekt, samlivsform og behov for etterlattepensjon. Kapittel 5 tar for seg utfordringer for utforming av etterlattepensjonen i forhold til demografisk utvikling og nytt pensjonssystem, samt ulike forslag til en slik pensjon. Avslutningsvis er ulike modeller til ny etterlattepensjon drøftet.
I 2006 var hele 80 % av alle kvinner mellom 25 og 59 år sysselsatt. Likevel er nærmere halvparten av de sysselsatte kvinnene ansatt i deltidsstillinger. Dette fører til at mennene fortsatt spiller hovedrollen som familiens forsørger.
I dag er det litt over 20 000 etterlatte som får utbetalt etterlattepensjon fra folketrygden. Antallet reduseres hvert år siden flere etterlatte vil ha for høy inntekt, til tross for at mange enker arbeider deltid, og pensjonen avkortes helt. Samtidig vil flere mottagere bli alderspensjonister og gå over til avledet pensjon. De samlede utgiftene til etterlattepensjon og avledet pensjon forventes å stige ved videreførsel av dagens system. Selv om det er færre som får rett til utbetalt etterlattepensjon etter dagens beregningsregler, vil de fleste gjenlevende oppleve et stort økonomisk fall i husholdningens økonomi når partneren dør.
Sverige har en etterlattepensjon som ikke blir justert for den gjenlevendes inntekt. Pensjonen er tidsavgrenset slik at den etterlatte skal få tid til å omstille seg. Danmark har også en etterlattepensjon som er uavhengig av gjenlevendes inntekt, men betales ut som et engangs¬beløp. I Danmark utbetales det etterlattepensjon til samboere. Danmark har dermed tatt høyde for samlivsendringene.
Per i dag er det ikke opprettet et sentralt register som kan gi et nøyaktig tall for antall samboere i Norge, men i 2006 hadde over 40 % av alle nyfødte foreldre som var samboere. Dette gir indikasjon på at samboertallene er høye, noe som kan skyldes at de fleste nå starter samlivet som samboere før de eventuelt gifter seg. Det forventes at halvparten av alle giftemål ender i skilsmisse, samtidig som oppløsningsgraden for samboere er enda høyere. Kjernefamilien med to voksne og to barn er likevel den vanligste samlivsformen. Det fører til at flere barn vil bo med en voksen som ikke er biologisk mor eller far. Færre som opplever brudd etter langvarige samliv vil velge å gifte seg med ny partner. Dette vil si at flere vil oppleve å bli alderspensjonister som samboer. Dagens etterlattepensjon og avledet pensjon bygger på ekteskapet og følger ikke de nye samlivstrendene.
Etterlattepensjonen blir i dag inntektsjustert og i følge arbeidsmarkedsteorier vil dette føre til lavere arbeidsincentiv. De etterlatte står mellom valget mellom egen inntekt og lav/ingen pensjon eller redusert stilling som gir en høyere pensjon. En tidsbegrenset etterlattepensjon, som ikke blir avkortet for inntekt, vil gi incentiver til økt yrkestilpasning for kvinner.
Fjerning av «pensjonsfella» slik at all inntekt skal gi utslag i høyere pensjon, skal få de med lav eller ingen yrkesdeltaking til å øke arbeidstilbudet. Bedre barnehagetilbud, samt at det nå oppfordres til at barn går i barnehage for økt språklig og sosial utvikling, kan føre til ytterligere yrkesdeltagelse blant kvinner.
På grunnlag av at det er flere kvinner i arbeid og etterlattepensjonen er inntektsjustert med krav om ekteskapsstatus, vil det føre til at det kun er et relativt lite utvalg etterlatte som vil få tilgang på dette godet ved videreførelse av dagens system. Målet må være å gi alle etterlatte rimelig tid til å omstille seg til en ny økonomisk situasjon.
Alle beregninger er gjort i Excel
