Oppgaven diskuterer om vi prioriterer ressursene innen brystdiagnostikk riktig. Bør kanskje Mammografiprogrammet (MP) avvikles? Kan en eventuell avvikling av MP frigi ressurser som kan benyttes bedre, for eksempel til klinisk brystdiagnostikk etter henvisning fra fastlege, eller bør noe av vår klinisk finansierte brystdiagnostikk heller omgjøres til screening? Bruker vi ressursene som går til klinisk brystdiagnostikk riktig i dag? Hvis ikke, hva kan forbedres, gi større nytte, uten å øke kostnadene? Dette er en oppgave i helseøkonomi som ser på ressursbruk benyttet til diagnostikk av brystkreft i Norge i dag, og nytte. Utgangspunktet er Brystdiagnostisk senter i Hordaland. Det er utført en spørreundersøkelse blant flere hundre screeningkvinner i Hordaland, og det er samlet inn et betydelig antall data fra BDS i Hordaland som danner grunnlag for beregningene. Mammografiprogrammet (MP) er godt organisert, og gir et rettferdig fordelt helsetilbud til alle kvinner i målgruppen, kvinner i alder 50-69 år. Forskningsresultater har vist at MP gir gode resultater, i form av lavere dødelighet av brystkreft, og at færre diagnostiseres med langtkommet kreft eller med spredning. Oppgaven viser at en tenkt avvikling av MP ville medført betydelig økte utgifter og færre tidlig diagnostiserte krefttilfeller. En avvikling av mammografiprogrammet vil gi 47 færre tidlig diagnostiserte krefttilfeller i Hordaland pr runde (2 år) med en økt kostnad på 18 792 320 kr pr 2 års periode. Oppgaven har også sett nærmere på om det er sannsynlig at deler av den kliniske brystdiagnostikken kan drives mer kostnadseffektivt enn i dag. Er de nasjonale retningslinjene for lite tydelig på hva som skal finansieres med offentlig refusjon? Hvor mye mer nytte kunne man forvente å få av de ressursene som i dag benyttes til brystdiagnostikk dersom retningslinjene hadde vært strammet inn, og midlene i stedet hadde blitt brukt til utvidet screening? Oppgaven antyder at vi ville kunne tilby screening til 4 ekstra årskull (48-50 år og 69-71 år) med sannsynlighet for å oppdage nærmere 50 flere brystkrefttilfeller i tidligere fase enn i dag i Hordaland pr 2-års periode uten vesentlig økte kostnader. Beregninger viser at det kan diagnostiseres 23 flere krefttilfeller i tidlig fase hvert år med en kostnadsøkning på 204 124 kr årlig. Kostnaden blir med dette 8 875 kr pr nye krefttilfelle som vil oppdages tidligere enn i dag med innføring av screening i Hordaland i den «nye» aldersgruppen (48-50 og 69-71 år). Dette ville gitt økt nytte for kvinnene i Hordaland, med økt overlevelse og mindre oppfattende behandling for flere enn i dag. Regnestykket virker enkelt og tiltalende. Kostnaden er ikke avskrekkende, men det finnes forenklinger i regnestykket, og det finnes argumenter både for og imot en slik mulig endring. Man bør imidlertid se nærmere på regnskapet, og vurdere å sette inn tiltak slik at våre ressurser i fremtiden benyttes enda bedre innen brystdiagnostikk enn i dag. Håpet er at denne oppgaven kan være med på å synligjøre dette
