Introduksjon: Pasientsikkerhetsarbeid fokuserer mye på forebygging for å unngå at uheldige hendelser skal skje. På tross av dette er uheldige hendelser fremdeles en viktig årsak til økt sykdomsbyrde. I slike saker må tiltak settes inn etter skaden er skjedd. Denne oppgaven ønsker å rette fokus mot oppfølgingen av pasienter i sykehus etter uheldige hendelser. Hovedmål: Å finne ut om norske helseforetak har skriftlige retningslinjer for håndtering, ivaretakelse og oppfølging av pasienter etter uheldige hendelser, disse rutinenes innhold og om det er store forskjeller mellom helseforetakene. Metode: Ansatte ved kvalitets- og pasientsikkerhetsavdelingene ved fem helseforetak i Helse Sør-Øst ble intervjuet ved bruk av semistrukturert intervju. Hovedfunn: Alle helseforetakene hadde rutiner om håndtering av uheldige hendelser. Ingen hadde en rutine spesifikt for oppfølging av pasientene. Oppfølgingsdelen av rutinen omhandlet akutte skadebegrensende tiltak og pasientinformasjon. Rutinen var i tråd med lovverket. Informasjonen ble gitt mens pasienten var innlagt. Informasjonen ble hovedsakelig gitt muntlig. Det varierte hvem som gav informasjonen. En samtaletime etter utskrivelse ble kun tilbudt rutinemessig ved de mest alvorlige hendelsene eller på pasientens anmodning. Helseforetakene har lite kunnskap om oppfølgingen tilfredsstiller pasientenes ønsker. Konklusjon: De rutinene som finnes om pasientoppfølging etter uheldige hendelser kan være for snevre og for lite konkrete. Det kan være verdt å vurdere om skriftlig pasientinformasjon og tilbud om en ettersamtale bør bli en del av den rutinemessige oppfølgingen. Det bør også undersøkes nærmere hva slags oppfølging pasientene ønsker seg
