"Å komme i mål - en lederutfordring?" : en sammenlignende kvantitativ undersøkelse av eleverfaringer med klasseledelse ved to utdanningsprogram ved tre videregående skoler

Abstract

Problemstilling og begrunnelse I oppgaven har vi valgt å undersøke hvordan elevene oppfatter det vi har definert som klasseledelse, og hva elevene fremhever som viktig for at de har valgt å fullføre skoleåret. Vi har hatt følgende problemstillinger som utgangspunkt i oppgaven: Hvilke oppfatninger har elever av klasseledelse i videregående skole og hva oppgir elevene som viktig for at de har fullført Vg1? Hva kjennetegner likheter og forskjeller mellom utdanningsprogram og mellom skoler med hensyn til elevenes oppfatninger av klasseledelse? Det er både interessant og nødvendig å se på læringsmiljø og klasseledelse som en av faktorene med mulig innvirkning, positiv eller negativ, på elevers gjennomføring av videregående opplæring. Selv om vi ikke kan forklare denne sammenhengen entydig, vil oppgaven bringe fram kunnskap om hva elevene oppfatter som et godt og støttende læringsmiljø. Teori Vi har tatt utgangspunkt i litteratur og forskning som omhandler skoleledelse, klasseromsinteraksjon og frafall/gjennomstrømming. Som analyseramme har vi valgt en modell utarbeidet av Per-Erik Ellström som tar utgangspunkt i tre nivåer for læring: reproduktiv, produktiv og kreativ læring. Vi har tatt utgangspunkt i et relasjonelt perspektiv på ledelse. Hva som er rammene for hvordan lærere samhandler med elevene, og elevene seg i mellom, er sentralt for oss. Metode Undersøkelsen er gjennomført som en kvantitativ og komparativ studie ved to utdanningsprogram ved tre videregående skoler. Vi har spurt Vg1-elever ved studiespesialisering og restaurant- og matfag om forhold knyttet til ledelse av læringsarbeidet og hva som har vært viktig for at de har fullført Vg1. Hovedfunn Elevsvarene viser at klasseledelse har betydning for hvordan elevene oppfatter læringsarbeidet, og det har betydning for at de har fullført skoleåret. Nedenfor presenteres hovedfunnene: Elevene kjenner i liten grad målene og er i liten grad delaktige i å bestemme målene for opplæringen Elever som har fått være med å bestemme innhold, arbeidsformer og vurdering sier at dette er viktig for at de har fullført Den viktigste fullføringsfaktoren knyttet til skole mener elevene er at lærerne stiller krav til dem og gir dem faglige utfordringer. Venner og inntak på ønsket utdanningsprogram og skole er likevel viktigst. Elevene ved restaurant- og matfag mener bruk av praktiske arbeidsformer har vært viktig for at de har fullført Elever ved studiespesialisering ønsker mer varierte arbeidsformer Restaurant- og matfag er mer variert med hensyn til bruk av arbeidsformer og bruk av vurderingsformer Elevene ved restaurant- og matfag får i betydelig større grad enn elevene ved studiespesialisering en vurdering som passer dem. Det er signifikante forskjeller mellom utdanningsprogrammene på innhold og vurdering, hvor restaurant- og matfag er mer åpen enn studiespesialisering Ved to av skolene får begge programmene samme profil i Ellströms modell, den ene skolen problemstyrt, den andre skolen reproduktiv