Regjeringen,
kommuner
og
skoler
har
et
felles
mål:
Nulltoleranse
for
mobbing.
Er
målet
realistisk?
I
følge
Roland
(2014)
økte
mobbing
med
60
%
i
perioden
1995-‐2001,
og
etter
det
kunne
en
se
nedgang
med
30
%,
som
holdt
frem
til
2004.
De
siste
årene
har
det
kommet
en
ny
form
for
mobbing,
nettmobbing,
som
pågår
via
mobiltelefoner
og
internett
(Roland
&
Vaaland,
2006).
Opp
til
15
prosent
som
eier
en
mobiltelefon
bekrefter
at
de
har
blitt
mobbet
over
mobiltelefonen
(Roland
&
Vaaland,
2006).
I
opplæringsloven
står
det
i
§
9a-‐3.
”Skolen
skal
aktivt
og
systematisk
arbeide
for
å
fremje
eit
godt
psykososialt
miljø,
der
den
enkelte
eleven
kan
oppleve
tryggleik
og
sosialt
tilhør”.
Denne
setningen
har
jeg
kommet
over
mange
ganger
i
løpet
av
mine
perioder
i
praksis.
Dette
er
en
lov
skolen,
lærere
og
foreldre
er
innforstått
med,
men
den
må
også
følges.
Mobbing
er
noe
som
ikke
fremmer
et
godt
psykososialt
miljø,
derfor
vil
denne
loven
være
viktig
innenfor
mobbing.
Alle
elever
skal
oppleve
trygghet
og
sosial
tilhørighet. Jeg
kunne
sett
på
mobbing
fra
ulike
vinkler.
Det
jeg
har
valgt
å
se
på
i
mi
oppgave
er
mobbing
innenfor
skolesystemet.
Mobbing
er
ofte
skjult
og
vanskelig
å
oppdage,
derfor
ikke
lett
å
observere.
Det
vil
derfor
være
enklere
å
få
informasjon
om
mobbing
fra
lærere
enn
fra
elever.
Avgrensingen
min
blir
da
mobbing
i
skolesystemet,
ved
hjelp
av
lærerne
sine
kunnskaper
og
erfaringer
