Thurmann Moe, P.

Norwegian

NIBIO Brage

LITT OM GRUNNLAGET FOR EN RASJONELL SKOGGRØFTNING. Av forstkandidat P. Thurmann Moe. S TUDERiE'R vi de eldre grøfteanlegg i våre skoger, vil vi kanskje ofte bli forferdet over hvor meningsløst grøftene i mange tålfelle er lagt. En vannsyk skogli er kanskje søkt tørrlagt med grøfter som er la,gt rett ut over lien. Myrene er ofte grøHeit ved en hovedkanal erter midten og sidegrøft,er i røgelmessig avstand til 'begge sider, uten 1a·t tilsiget ,fra myr-ens omgivelser er ofret en tanke. Resul,tatet er orte i slike bilfelle. a;t skogen har reagert de nærmeste 2-3 m. fra :grøfte- kantene, mens det øvrige areal fremdeles er forsumpet. Vi har kan- skje vært tilhøieli,g til å kritisere ophavet til disse eldste telter unødig hårdt, idet vi har brukt samme målestokk for hvad en fagmann den gang burde vite, som vi vilde gjøre idag. Man må riuske på 'at kjennskapet til såvel vannforholdene i myrene som grørteteknikken den :gang var meget dårlig, og når vi idag vet såpass om disse ting som vi gJØr, skyldes det i første rekke nettop at vi h:ar lært av våre forgferigeres ,feil. Med det omfang skoggrertningen nu har nådd, vil det imidlertid falle for kostbart å overlate ,til hver enkelt å prøve sig frem på nye veier. De samme feil må nødvendigvis bli gjor:t på man- ge forskjellige steder, og da ,resultatene først foreligger etter en år- rekke, blir erfaringene lett for dyrekjøpte. I skoggrørtnlngen som ved andre kulturarbeider må vi derfor i størst mulig grad søke å nyttiggjØr·e de rorsøksresuttatcr som foreligger. På dette område har man særlig i våre naboland :Sv,erige og Finnland i de senere 'år utført et imponerende forskningsarbelde. som i større utstrekning enn hit- til også bør komme vårt praktiske grøf'tningsarbelde til gode. Av spesiell interesse er kanskje de resultater som føreligger fra den kjente svenske myrforsker dr. Matmstrem om vannforholdene i myrene og de muligheter vi har til å på virke dette vann med grøfter. Vannet i myren kan enten være hvad vi kaller bundet eller fritt. 1. Ved bundet vann menes at diet ikke kan påvirkes av tyngdekraften og altså ik1ke kan bevege sig fritt i fallretningen. Vannet kan en- ten være kjemisk, kolloldkjemlsk ener kapilært bundet. Det kjemisk bundne vann har i denne fcrbindelse ingen inter- esse og skal 'forbigå-es. Det kolloidkjemiske bundne vann spiller derimot en sitar rolle. 1Som navnet sier er vannet bundet til de såkalte kolloidstoffer, en slags gelelignende storrer 'som sveller sterkt ut når de kommer i forbindelse med vann, og gjØr torven tett. Slike kolloidstoffer forekommer rrkellg' i godt formuldet torv, såkalt dyndtorv. Her er ,praktisk talt alt vann i torven kolloid- kjemisk bundet. Det kapilære vann er bundet av kapilærkrerter i de finere porer og kanaler i torv-en. På denne rnåte er mestepar- ten av vannet i de mere løse og utormuldede mosemyrer bundet. LITT OM GRUNNLAGET FOR EN RASJONELL SKOGGRØFTNING 11 I alt regner man at 70-90 0/o av hele tonrmassens volum be- står av bundet vann, som: altså ikke kan påvirkes av grøfter, og derfor bare kan drives ut ved fordunstning. 2. Fritt vann er altså vann som kan bevege sig i fallretningen. Det kan optre som overflatevann, synkevann og grunnvann. Overflatevannet finnes .gj,erne på de rnere tette hØtformuldede myrer med stort vanntilsig, men mangler på mosernyrene . Sunkeuamnet finnes gjerne i de mere løse porøse mosemyrer og vil når det treffer på et ugjennemtrengelig lag, f. eks. hØi for- muldet torv eller leir, stanse op, fylle aue jordens porer og danne grunnvann. Av det frie vann lar overflatevannet· sig lettest på- virke ved grøfter. Mens en vannmettet mosetorv almindellp inneholder noe avgrøtt- ningsbart vann, vil en dyndtorv praktisk talt intet fri:t:t vann Inneholde, uten forsåvidt. der finnes røtter o. 1., hvor en del vann samler sig. Man kan undersøke dette ved en enkel prøve. Tas en neve vanmettet dynd- torv og klemmes i hånden, vil man ikke være i stand til :å presse ut en dråpe vann, derimot vil hele torvmassen 1presses ut mellem fing- rene som en deig. Men kan vannet ikke engang presses ut, rår vi selvsagt ikke noe ,til å renne ut i grøften. Tas så et stykke vanmettet mosetorv i hånden vil der til en ibe- gynnelse renne noe av. Dette er det Irte vann i torven, Efter en tid slutter vannet å dryppe. Om man nu klemmer til med hånden, kan man straks overbevise s1g om at torven fremdeles innehold-er meget vann, men dette er forholdsvis løst bundet i kaptlærrorene og 1a;r sig presse ut. Man skulde tro at mosemuren, som iallfall inneholder noe fritt vann og hvor det bundne vann er forholdsvis løst bundet, skulde være lettere å drenere enn en 'hølformuldet torv. Dette er imidlertid ik'ke tilfelle, tvertimot. Da en mosetorv straks opsuger vann som en svamp o,g hare avgir det meget Iarigsomt, dels ved fordunstrnng og dels i form av sigevann, vil den undtatt lengere tørkeperioder stadig holde sig' våt. '8:kal man få vannet i grøftene må det være som .si g1e- og grunnvann. Dette avgis irmdler tid meg-et langsomt. og utulstendtg. Den heitormuuiede torven holder godt på det vann den har optatt, mens på den annen side foregår vanntrmmatntngen meget langsomt. Man har her anledning t:il å få 1fatt i vannet f,ør det bU[" opsuget av tor- ven, altså i :form av overflatevann. Gr1Øft,ene må da legges slik at 1tilsiget til myren avskjæres og nedbørsvannet på selve myrflaten får hurtlgst mulig avløp. For å opfylle denne siste opgave må grøftene legges i de naturhgo rordvpntnger ,på myrens overflate, hvor vannet samler sig. Grøftene behøver heller ikke være dype, mett man måi ikke, som det almindelig gjøres, legge grøftefyllen som to sammen- hengende demninger på hver side av grøften. En mer ef.f.ektiv måte fl, stenge vannet ute fra grørtene :kan neppe tenkes. Det viser sig da 12 LITT OM GRUNNLAGET FOR EN RASJONELL SKOGGRØFTNING også ofte, at det e[' like bak grøttetyllen vi har det våteste parti på myren. Med hensyn til grøftefyllen bør denne alltid i skrånende terreng legges på laveste grettekant. I mere flatt terreng enten vekselvis på begge sider, slik at vannet får frt adgang til grøften i de ·fupne luk-er, eller man kan rned vlsse mellemrum grave renner gjennem grøftefyllen. På steder med sterkt beite er dog den siste metode lite ·å anbefale, da rennene lett råkkes igjen av betteleet. Som man vil for.stå •blir det ledende prinsipp ved skoggrørtnm- gen .å avskjære og bortlede såvel tdlsiget fra omgivelsene som det nedbørsvann som faller på selve myrflaten. Dreneringen av det vann som er innmatet i torven må stort sett foregå ved fordunstning. Da Iordunstningen er langt større fra et trebestand enn fra en snau myrflate, vil en skogbevokset myr være langt lettere å tørrlegge enn en snau. Da vannforbruket er avhengig av trærnes talvekst og de hØi.formuldede myrer er mier næringsrike enn mosemyrene, vil trær- ne på det rørste vokse raskere og myrtypen blir også av denne grunn lettere å tørrlegge enn mosemyrtypen. Vi regner alrnlndelig bjørken som det heste drenerlngstre. Når vi i skogoruket ikke som i jordbruket kan basere terrIegrun- gen på en direkte drenering med grøfter, skyldes dette for det tørste at man ikke som i lordbruket kan forandre doroens struktur ved bearbeidning og gjødsling sllk, at drenertngsmulighetene olir bedre, Ved kalking bind-er man f. eks. kollotdstoff en,e i myren på samme vis som i leiren, hvad der i hØi grad forandrer torvens struktur. For doet annet kan skogbruket ikke lbærie de omkostninger som en direkte drenering vilde rorutsette. Av det som ovenfor er fremholdt, vil man forstå at lukkede grøf- ter bare kan få en meget begrenset anvendelse i skogbruket. Jeg har her forsøkt å gi et ganske kort omriss av det grunnlag vi bygger den moderne grøtteteknikk på. I en kort artikkel som denne er <let selvsagt umulig å gå i detaljer med hensyn til grøftenes pla- sering og dimensjoner. ,Selv om dier fremdeles er mange uløste pro- blemer i skoggrørtningen, har vi dog, takket være de siste års forsk- ningsresultater, .fått fastere grunn under føtpene . 

Litt om grunnlaget for en rasjonell skoggrøftning.

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2473410/166_005_Litt%20om%20grunnlaget%20for%20en%20rasjonell%20skoggr%c3%b8fting.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Litt om grunnlaget for en rasjonell skoggrøftning.

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage