Glesaaen, Per

Mørkved, Oddvar

Norwegian

NIBIO Brage

HUMUS UNDERSØKELSER. 125 HUMUSUNDERSØKELSER I SKOG AV MYRTILLUS- OG DRYOPTERISTYPEN. Av Per Glesaaen og Oddvar Mør kved. Skogbruksstuderende. N L. H.s skogbruksavdeling har som bekjent praktiske øvelser i ca. 2 måneder efter annet års eksamen. Som et ledd i disse øvelser inngår også praktiske jordbunnsundersøkelser med ca. 1 ukes varig- het. Disse utføres vanlig på det vis at hvert parti får sig tildelt et visst område, hvor særlig jordprofil og humus undersøkes. Det inn- samlede materiale bearbeides i tredje skoleår på Hølskolen, og re- sultatene fremlegges i form av en avhandling og et jordbunnskart. Istedenfor disse almlndelige undersøkelser er det anledning til å ta speslalopgaver for de som har interesse av det. pndertegnede valgte som opgave å undersøke humus i granskog av Myrtillus- og Dryopteristypen, og resultatet av disse undersøkelser gjengis nedenfor. Forsøksområdet. Markarbeidet er utført i Ringsaker Almenning de siste dager av juni 1937. Forsøksområdet ligger i en granli på vestsiden av SØr- Mesna, ca. 550 m. o. h., 61 grader n. br. Feltet ligger innen Sparag- mitformasjonen. Jordarten er en steinrik morene. Et par mekani- ske analyser utført med Atter bergs slemmesylinder viser: Stein og grus 49,1 % 38,0 » Grovsand 21,6 % 27,1 » finsand 19,6 % 21,2 » Grovleir + finleir 9,'7 % 13,7 » Jorden er altså ganske rik på finmateriale, og skulde kunne gi skogen gode vekstvilkår. Klimaet har karakter av innlandsklima. Ved Mesnaliens meteor- ologiske stasjon, som ligger ca. 10 km lenger nord, er den årlige ned- bør· 700-750 mm og temperaturen i juni-juli er ca. 12 grader C. Av tabellen fremgår at man finner det tynneste humusdekke på de dårligste typer, og tykkelsen Øker jevnt eftersom man kommer til de bedre typer av Myr till us og Dryopteris. Blekjordens · mektighet er helt uregelmessig, og like stor på de bedre som på de dårligste typer. Markarbeidet. Myrtmustyp-en blev skjønnsmessig inndelt i tre undertyper efter skogens utseende og bunnvegetasjon. Disse fikk følgende betegnelser: I Dårlig Myrtillus II Middels » III God » IV Dryopteris 126 HUMUSUNDERSØKELSER. <l) C/l a::i bl) C: >, 0 CL. ..•..• <l) :a C: i:,:! > E 0 c:: <l) E C <l) C/l ::! E ::! :r: i:: <l) "' = E = :r: I ;;, C <l) <l) I 0.. b.O rJ) .E 4- § co § •..• 0 •... bl) b.O . cii . § ' § .0 § .0 . .0 . M .M M b.o_ C: bJJ 0 . .0 C : . 0 I M .c -g C"'i 0 C r.f1 <l) -0. (jJ ,c,;i "O N "O E ·- o :?S (D I- ll (D 00 00 0 li L(J Lt:) N s= 1 =:: (D s s s (D 00 rJJ ::i E E = u li r I - bl) <lJ c:: :r: ·- ~ - e,:: - > o: ---- ----·- ---· ---· -- -----, <l) C a) 0 ~ I i:,:! <lJ ~- HUMUSUNDERSØKELSER. 127 Skogens tetthet er angitt på følgende måte: 1. Glissen skog eller snauflate. 2. Middels tett skog. 3. Tett skog. Flatene er ikke gitt noen bestemt størrelse. Ved analysene av bunnvegetasjonen bedømtes flater som var representative for type og tetthet. Her blev så de nødvendige jord- og humusprøver tatt. Plantenes dekningsgrad er angitt på følgende måte: 5. Full dek- ning, 4. 80 % dekning, 3. 60 % dekning, 2. 40 % dekning, 1. 20 % dek- ning og + spredt forekomst. Bunn vegetasjonen. Planteart Skog 111 li 12 type i I I I I : I I I fa 1111 i 112 lb I II11 11'2 1113 I IV1 IV21 IV3 Hypnum schreberi . Hypnum crista castrensis Hylocomium splendens . . . . . :S: Dicranium spee i ~ Polytri~hum comrnune 1 ~ Lophozia spee. . 1 Sphagnum sp·ee. . . Bryum ro.seum . Stereocaulon paseale : Cladonia silva.tica . . . . . . . . . . r Peltigera spee. . ; ~ Cetraria islandica . Dryopteris linnaeana . . . . . . . :::l co 1. + Dryopteris phegopteris . . . . . . ~ rci Aspidium spinulosum ~-~-I Lycopodium oomplanatum .. , c; S + Lycopodium annotinum . . . . : 3 ~ ~ Vaccinium myrtillus i--;=:- 1 2 Vaecinium vitis idaea 1 s. + Ernpetrum hermaforditum . . IJQ Aira flexuosa . Linnea borealis . . . . . . . Trientalis europ,ea . Majanthemum bifolium . Oxalis aeetocella . . . . . . . . . . 0 Listera eordata · 1 a Pirola spee. . . . . . . . . . . . . . . . . (/) Aira caespitosa . . . . . . . . . . . . . J?i Poa nemoralis . . . . . . . . . . . . c Anemone nemorosa . . . . . . . . . :::. Fragaria vesea . . . . . . . . . . . ~ Veronica offieinalis . Sorbus aucuparia . Hieraeium spee. . . I 3 li 2j +1+ 0,5 2 ] I+ I + I +I+ + + + + + 2 + + + + I 0,5 2,5 2,5 0,5 2 + 0,5 + + + 2 0,5 l 1 I 0,5 + l 0,5 + 0,5 + I+ I+ 0,5 I + + + + 2 + + + + + + + + + + + 0,5 + l 2 + + + +t+ + ·+ + + + + +i++ + + 1 + 1 I + 2,51 + } ,5 I 0,5 0,5, + + 1 + + 0,5 +:+ I + + + + + I I +  + I + + j 2,5 0,5 I + 1+ + + + -t I+ I i I +i+ +1+1+ 1,51 + I 0,51 o.5 + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +:+ +I+ + +;+  + + +I+ + + + 128 HUMUSUNDERSØKELSER. Man ser av tabellen at Vaccinium myrtillus, som jo er Myrtillus- typens fornemste ledeplante, forekommer meget rikelig i dårligste Myrtillus, undtatt de steder hvor tettheten setter stopp for dens ut- vikling. I Dryopteris forekommer den mere sparsomt. Den følges stort sett av de alm. «husmoser», mens man legger merke til at Hylocomium splendens, som er en mere godartet mose, holder sig mere Jevnt fordelt i alle typer. Dryopteris linnaeana forekommer bare spredt i de tre under- typer av Myrtillus og får først i Dryopteris noen dekningsgrad av betydning. I Dryopteristypen forekommer også som man ser mere fordringsfulle plantearter som Fragaria vesca, Anemone nemorosa o.s.v. Analysearbeidet er utført høsten 1937 ved jordbunnslaboratoriet ved N. L. H. ph, glødetap og NH1Cl-opløselig Ca. I Glødetap NH4 Cl-opløselig Ca, Type/ pH O/o O/o av glødetap li 3,5 85,73 0,16 12 3,4 90,62 0,16 Ia 3,9 80,50 0,30 II1 3,9 84,50 0,33 II2 3,6 88,51 0,20 113 3,9 72,30 0,18 III1 73,20 0,30 1112 4,0 77,50 0,45 1113 3,8 81,24 0,26 IV1 4,S 6.5,70 0,94 IV2 4,9 60,84 0,67 IV3 4,6 58,08 0,7.5 pH. Variasjonen i pH innen Myrtmustypen ligger mellem 3,4 og 4,0, altså temmelig surt. Hesselmann fant en variasjon innen Myrtillus fra 3,8-4,1, Glømme fant variasjonen 3,5-4,7. I Dryopteristypen har vi variasjonen 4,5-4,9. Hesselmann fant 4,4-4,5, Glømme fant 4,1-5,0. De relativt høte pH-verdier som finnes her viser tydelig at med rikere Innslag av urter vil reaksjonen forskyves i alkalisk retning samtidig som humusen blir mere skjør og muldartet. Glødetap. Glødetapet brukes som et uttrykk for mengden av organisk stoff i humusen. Det viser sig å avta mot bedre typer. Av tabellen sees HUMUSUNDERSØ:KELSER. 129 åt det dreier sig om 70-85 % i Myrtmustypen, mens det går ned til ca. 60 % i Dryopterlstypen. Disse tall stemmer godt med de tall som er funnet av Hesselmann (1926) og Glømme (1928). Det er også en tydelig sammenheng mellem glødetap og pH -, stigende glødetap med avtagende pH. NH1CI-opløselig;, Ca. Av de basiske innholdsstoff.er i humusen er Ca det absolutt vik- tigste. Ca finnes i humusen i form av Ca++ bundet til humus- kolloidene. Et stort innhold av Ca vil i regelen bety at humusen blir gunstig og vel omdannet. Ca nøttraltserer de sure stoffer som frem- kommer ved humusdannelsen, fremmer grynstruktur i jorden, mot- virker utvasking av næringsstoffer og stimulerer bakterielivet i jorden. Ca-gehalten, uttrykt i % av glødetapet, viser følgende middeltall for de 4 typer: I 0,200 % II 0,236 % Ill --., 0,338 % IV 0,785 % I likhet med glødetapet viser også Ca-gehalten tyd,elig sammen- heng med pH, - stigende Ca-gehalt med stigende pH. ; Ti treringskurver. PH 6' 1i--r----r- --,-  Då-rlig Myrtillus Middels Myrtillus God Myrtillus + + + Dryopteris 2 ---------JL.....-_..._ _ 6 3 ccm ner ~ 0 3 6 9 l CC'm. CarOllh Humus fra Myr tillustypen har en ganske sterk basebindingsevne, mens dens syrebindende evne er mindre. Dryopteristypens titreringskurvc viser større innhold av syrebin- deride stoffer. Det større innhold av syrebindende stoffer synes her å skrive sig fra den rikere forekomst av urter som er alm. i Dryopteris- typen. 130 HUMUSUNDERSØKELSER. Kvelstoffet. Nitratbestemmelser blev utført. I en prøve fra Dryopteristypen fantes spor av nitrat, derimot kunde vi ikke påvise nitrifikasjon i Myrtillustypen. Dette stemmer forøvrig godt med de undersøkelser som tidligere er utført på dette område. Sammendrag. 1. Innen Myrtillustypen kan man finne en variasjon i pH, i dette tilfelle fra 3,4 til 4,0. Noen variasjon m. h. p. humusens syre- og basebindende evne synes ikke å foreligge. 2. Glødetapet er mindre i humus fra Dryopteristypen enn i humus fra Myrtillustypen. Variasjonen innen undertypene er uregelmes- sig, men middeltallene synes å vise en svak senkning i glødetapet fra den dårligste mot den beste type. 3. Innholdet av NH4Cl-opløselig Ca er større i Dryopteristypen enn i Myrtillustypen. Innen den sistes undertyper kan også spores en regelmessig variasjon. 4 Noen regelmessig variasjon ved forskjellig tetthet innen en og samme typ-e i de ovenfor nevnte egenskap-er kan ikke påvises. Her må dog tilfØies at egentlige snauflater anlagt med skogens for- yngelse for Øie fantes det ikke i dette område. De åpninger vi fant var nærmest å karakterisere som hull i bestandet, så små at den Økning i lystilgang som disse forårsaket var uvesentlig. 5. Nitrifika,sjon kunde ikke påvises i Myrtillustypen, og i Dryopteris- typen fantes også bare spor av nitrat. Til Myrselskapets medlemmer I Vi minner om årskontingenten for 1938. Send postanvisning un- der adr.: De t n o r .s k e m y r s e 1 s k a p, R o s e n k r a n t z g a t en 3, 0 s 10. 

Humusundersøkelser i skog av myrtillus- og dryopteristypen.

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2476160/192_004_Humusunders%c3%b8kelser%20i%20skog%20av%20myrtillus-%20og%20dryopteris-%20typen.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Humusundersøkelser i skog av myrtillus- og dryopteristypen.

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage