Gråvannsrenseanlegg med biofilter består av en vanlig slamavskiller, alternativt et slamfilter for hytter, en pumpekum eller integrert pumpesump og et biofilter som hovedrensetrinn. Vanlig slamavskiller anbefales dersom det er bilvei frem til anlegget. Et eget renseanlegg for gråvann forutsetter separat toalettløsning. Gråvannsrenseanlegg med biofilter er mest aktuelt for rensing av gråvann fra hytter der grunnforholdene ikke muliggjør tradisjonelle infiltrasjonsanlegg, men kan også være aktuell for boliger i kombinasjon med WC til tett tank. Løsningen kan gi tilfredsstillende rensing i områder med sårbare resipientforhold.publishedVersio

Hensel, Guro Randem

Køhler, Jens Chr.

Yri, Anders

Norwegian

NIBIO Brage

  www.bioforsk.no Vol.2 Nr.29 2007   Prinsippskisse av gråvannsrenseanlegg med slamavskiller, pumpekum og biofilter. Renset vann ledes til etterpolering i stedlige masser eller i lukket rør til overflateresipient.  Biologisk filter for rensing av gråvann fra bolig eller hytte Guro Randem Hensel, Jens Chr. Køhler og Anders W. Yri  Bioforsk Jord og miljø (www.bioforsk.no/jordmiljo) Kontaktperson:  guro.hensel@bioforsk.no Januar 2008 Gråvannsrenseanlegg med biofilter består av en vanlig slamavskiller, alternativt et slamfilter for hytter, en pumpekum eller integrert pumpesump og et biofilter som hovedrensetrinn. Vanlig slamavskiller anbefales dersom det er bilvei frem til anlegget. Et eget renseanlegg for gråvann forutsetter separat toalettløsning. Gråvannsrenseanlegg med biofilter er mest aktuelt for rensing av gråvann fra hytter der grunnforholdene ikke muliggjør tradisjonelle infiltrasjonsanlegg, men kan også være aktuell for boliger i kombinasjon med WC til tett tank. Løsningen kan gi tilfredsstillende rensing i områder med sårbare resipientforhold.  Dokumentasjonskrav Nytt avløpsregelverk i forurensningsforskriften trådde i kraft 1. januar 2007. I henhold til for-skriftens kap.12 (§12-10) skal det ved søknad om utslippstillatelse for gråvannsrenseanlegg med biofilter dokumenteres at anerkjent dimen-sjonering og utforming er benyttet. Dokumenta-sjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. Nedenfor er det gitt forslag til utdyping av dokumentasjonskravene i forskriften: 1. Anlegg skal prosjekteres og bygges etter VA/Miljø-blad nr. 60, Biologiske filtre for gråvann, eller annen tilfredsstillende dokumentasjon. Eventuelle avvik fra VA/Miljø-blad skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, bedrift mm). 3. Prosjekteringsgrunnlag for anlegget som viser at slamavskiller/slamfilter og biofilter er riktig dimensjonert, samt beskrivelse av støtbelastning av biofilteret.  4. Resultater fra grunnundersøkelse med beskriv-else av løsmasser som skal ta imot renset av-løpsvann: informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og vurdering av risiko for forurensning. 5. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter, herunder slamavskiller/slamfilter, pumpekum og biofilter, samt lokalisering av disse på kart. 6. Beskrivelse av etterpoleringsgrøft/utslipps-filter og lokalisering av dette, alternativt beskrivelse av utslippspunkt. Filterdelen av anlegget bør være målsatt på kart i målestokk 1:2000 eller større. 7. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres 8. Beskrivelse av hva som kreves av tilsyn og kontroll for å sikre stabil og sikker drift av det prosjekterte anlegget. 9. Dokumentasjon på at firmaet som er ansvarlig for prosjekteringen er nøytral fagkyndig og har den nødvendige kunnskap og kompetanse om biologiske filtre for gråvann.   Vol.2 Nr.29 2007  2 www.bioforsk.no  Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en norm for uttesting av prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg for fritidshus. Bioforsk anbefaler at kommunene etter hvert setter krav til at gråvannsrenseanlegg skal være testet etter denne normen. Informasjon om norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg finnes på www.avlop.no.   Dimensjonering I henhold til forurensningsforskriftens kap.12, §12-10, skal det dokumenteres at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet ved etablering av renseanlegg. VA/Miljø-blad nr. 60, Biologiske filtre for gråvann, viser hvordan gråvannsrenseanlegg med biofilter kan utformes og dimensjoneres.  Størrelsen på gråvannsfilteranleggene bestem-mes av dimensjonerende vannmengde (liter per døgn) og hydraulisk belastning (liter per m2 per døgn) på biofilterflata. I henhold til foruren-sningsforskriften skal det dimensjoneres for maksimal ukebelastning i året. For boliger og hytter med høy sanitær standard, settes i utgangspunktet maksimal ukebelastning av gråvannsproduksjon til 100 l/person og døgn.   Følgende dimensjonerende vannmengde (liter pr døgn) bør benyttes for gråvannsrenseanlegg: • En hytte, inntil 6 sengeplasser: Normalbelastning 400 l/d Maksimal ukebelastning 600 l/d • En hytte, inntil 9 sengeplasser: Normalbelastning 600 l/d Maksimal ukebelastning 900 l/d • To hytter, 6 sengeplasser per hytte, alt. stor hytte med inntil 12 sengeplasser: Normalbelastning 800 l/d Maksimal ukebelastning 1200 l/d • Enebolig: Normalbelastning 600 l/d Maksimal ukebelastning 900 l/d Utforming av anlegg Kompakte filteranlegg for gråvann består av slamavskiller/slamfilter, pumpekum, biofilter-kum og eventuelt et hygieniseringstrinn for desinfisering av utslippet. Pumpekum/-sump kan være innebygd i slamavskiller/slamfilter. Avløpsvannet ledes med selvfall til slamavskiller eller slamfilter, der faste partikler filtreres fra.       Det slamavskillte vannet pumpes videre til bio-filterkum med et filtermedium. Vannet spres på filterflaten med dyse eller dryppslange. Vannet trenger ned gjennom filtermediet der organisk stoff, fosfor og smittestoff holdes tilbake. Etter rensing i filtermediet kan vannet eventuelt desinfiseres før det ledes til utslipp i overflate-vann eller til grunnen.  Utslipp til grunnen gjøres via etterpoleringsgrøft/ utslippsfilter som er tilpasset vanskelige grunn-forhold. Ved utledning i grunnen trengs normalt ikke hygieniseringstrinn. Lokalisering av utslipps-filter i stedlige jordmasser må imidlertid tilpasses eventuelle drikkevannskilder eller brukerinter-esser slik at forurensningskonflikter unngås. Etterpolering Kontroll og oppfølging av gråvannsrenseanlegg med biofilter viser at anleggene gjennomsnittlig har god renseeffekt både for organisk materiale, fosfor og smittestoff. Basert på gjennomsnittlige utslippskonsentrasjoner, er anleggenes renseevne i samsvar med de oppgitte renseeffektene i VA/Miljø-blad nr. 60, Biologisk filtre for gråvann. Analyseresultater viser imidlertid til dels store variasjoner og det er registrert høye enkeltverdier på både organisk stoff, fosfor og bakterier. Dette er spesielt observert for anlegg rett etter lengre perioder (6-10 dager) med normal til høy belastning.  Ved utslipp til sårbare resipienter, anbefaler Bio-forsk at renset vann fra gråvannsrenseanlegg primært ledes til etterpolering i stedlige masser, alternativt til utslippsgrøft med tilførte sand-masser. Dette anbefales fordi restutslipp fra gråvannsrenseanlegg kan være høyere i perioder med høy belastning, nedsatt biologisk aktivitet, redusert bindingskapasitet eller andre forhold som påvirker rensekapasiteten i anleggene. I alle tilfeller må utslippet etableres slik at det ikke kommer i konflikt med drikkevannsinteresser. Avhengig av de stedlige massers sammensetning og mektighet, utformes etterpoleringsgrøften/ utslippsfilteret grunt, på overflaten eller opp-bygd, det vil si med tilførte sandmasser. Grøften bør minimum være 10 meter lang og ha en bredde på 0,5 meter. Oppbygging av grunn etterpoler-ingsgrøft (30 cm), er vist på prinsippskisse på neste side.         Vol.2 Nr.29 2007  3 www.bioforsk.no   Overdekning, minimum 0,50 mMassesperre, evt. i kombinasjonmed isolasjonOverdekning over infiltrasjonsrør,samme masser som i fordelingslagetInfiltrasjonsrør, lengde 9,8 meterdiameter 75 mm, hullavstand 0,5mFordelingslag, pukk alt. FiltraliteHorisontal grøftebunn (filterflate)Eksisterende terrengnivåSelvfallsrør (75 mm) fra gråvanns-renseanlegg0,25  m 0,20 m  0,30 m 10 mGrunn infiltrasjon  -  utslippsarrangement for vann fra gråvannsrenseanleggPrinsippskisse av grunn etterpoleringsgrøft for infiltrasjon av renset vann fra gråvannsfilteranleggForventet renseevne Gråvannsrenseanlegg med slamavskiller og biofilter med filtermedium som har høy fosforbindingsevne, kan oppnå gjennomsnitt-lige renseeffekter (%) og utslippskonsentra-sjoner som vist i tabellen nedenfor. Forventet renseevne for gråvannsrenseanlegg med biofilter og filtermedium med høy P-bindingsevne, gjengitt etter VA/Miljø-blad nr. 60: Parameter %rensing Utløps-konsetrasjon Biokjemisk oksygen-forbruk (BOF5) > 90% < 20 mg/l Fosfor (tot-P) > 75% < 0,5 mg/l Nitrogen (tot-N) > 25% < 10 mg/l Termotolerante bakterier (TKB) > 99% < 1000 TKB/100ml Gråvannsrenseanlegg med biofilter etableres i kombinasjon med separat toalettløsning (f.eks. biologisk toalett, forbrenningstoalett eller vannklosett til tett tank). For å kunne sammenligne denne kombinasjonen med andre løsninger, må det i tillegg til rense-effekten i biofilteret også tas hensyn til at det ikke er noe utslipp fra toalettet. (I hushold-ningsavløp bidrar toalettet med ca 80 % av fosforet, ca 90 % av nitrogenet og ca 40 %   av det organiske materialet). Forventet renseevne totalt for gråvannsrenseanlegg i kombinasjon med separat toalettløsning, er vist i tabellen nedenfor. Forventet renseevne totalt for løsninger med gråvanns-renseanlegg og separat toalettløsning: Parameter %rensing Biokjemisk oksygen-forbruk (BOF5) 95% Fosfor (tot-P) 95% Nitrogen (tot-N) 95% Termotolerante bakterier (TKB) 99,9% Ved etterpolering av renset vann i stedlige jord-masser, vil konsentrasjonene være enda lavere når infiltrert vann når overflatevann eller grunnvann nedstrøms etterpoleringsfilteret. Fordeler og ulemper Fordelen med gråvannsrenseanlegg med biofilter er at løsningen muliggjør lokal rensing i områder der det er vanskelige grunnforhold og/eller sårbare resipientforhold. Anleggene har god til meget god smittebeskyttelse, avhengig av utforming av anleggene. Ved å benytte filtermateriale med høy fosforbindingsevne, har biofilteranleggene gode renseresultater, ikke bare for organisk materiale, men også for fosfor.   Vol.2 Nr.29 2007  4 www.bioforsk.no  Ulempen med gråvannsrenseanlegg med biofilter er at løsningen krever to separate røropplegg fra bolig eller hytte med vann-klosett. Løsning med slamfilter krever egen-innsats til bytting av poser dersom dette ikke er regulert i en serviceavtale. Dersom det settes konkrete krav til fosforverdier ut av anlegget, vil det være behov for å skifte filtermaterialet, som har begrenset fosfor-bindingsevne, etter et visst antall år. Drift og vedlikehold I henhold til forurensningsforskriftens kap.  12, §12-13, skal renseanlegg dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de er lokalisert. Forskriften setter ikke konkrete krav til at det skal tegnes skriftlig service-avtale for oppfølging av gråvannsrenseanlegg med biofilter. Kommunene setter imidlertid normalt krav til at det inngås skriftlig drifts- og serviceavtale med godkjent firma. Erfaringer med gråvannsrenseanlegg med bio-filter viser at det er behov for jevnlig drifts-oppfølging av anleggene for at de skal fungere som forutsatt. På bakgrunn av dette, anbefaler Bioforsk at det i utslippstillatelsen settes krav til at det inngås serviceavtale med godkjent firma for oppfølging av anlegget. Følgende punkter bør være regulert i en serviceavtale for biologiske filtre for gråvann: • Firma skal forplikte seg til å gjennomføre service på anlegg minimum 1 gang pr. år på hytteanlegg og minimum 2 ganger pr. år på boliganlegg  • Anlegg med slamavskiller: Kontrollere vannivå og slammengde, samt vurdere om det er nødvendig med tømming utover minimumskravet til tømming hvert 4. år for hytter og hvert 2. år for boliger. Fjerning av flyteslam ved behov. Kontroll av innløps- og utløpsdykker • Anlegg med slamfilter (filterposekum): Kontroll av slammengde og skifte av filter-poser etter behov og minst en gang pr. år. • Kontroll av vannivå i pumpekum/-sump, samt kontroll og eventuelt rengjøring av pumpe.  • Funksjonstest/kontroll av nivåalarm i pumopekummen/-sumpen. • Kontroll av spredebilde og rengjøring av sprededyse eller dryppslange.   • Kontroll av filterflate og raking ved behov.  • Kontroll av hygieniseringstrinn dersom dette er etablert. Sjekk av eventuell pumpe, lampe eller kjemikalier avhengig av typen hygienisering. • Visuell kontroll av kvaliteten på utløpsvannet, eventuelt uttak av stikkprøver dersom det er satt krav til dette i utslippstillatelsen.  • Eventuell leveranse av deler. • Eventuelle andre forhold som er av forurens-ingsmessig betydning for det aktuelle anlegget. • Årlig rapportering sendes til kommunen og anleggseier. Rapporten skal dokumentere tids-punkt for utførte reparasjoner, slamtømming, vedlikehold og hva som er kontrollert ved servicebesøk. I tillegg skal det gis en total-vurdering av anleggets tilstand.   For ytterligere informasjon om gråvannsrenseanlegg eller andre mindre avløpsanlegg, se www.avlop.no.            Fagredaktør denne utgaven: Forskningsleder Trond Mæhlum, Bioforsk Jord og miljø Ansvarlig redaktør: Forskningsdirektør Nils Vagstad, Bioforsk  ISBN 978-82-17-00217-8 ISSN 0809-8654 www.bioforsk.no Bioforsk:  Trygg matproduksjon, rent miljø og økt verdiskapning basert på langsiktig ressursforvaltning  • Lokalisert over hele Norge • Organisert i sju sentra • 500 medarbeidere • Omsetning 320 mill. kr    Bioforsk, Fr. A. Dahlsvei 20, 1432 ÅS Tlf.         03 246 Faks.  63 00 94 10 post@bioforsk.no 

Biologisk filter for rensing av gråvann fra bolig eller hytte

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/2465790/2/Bioforsk-TEMA-2007-02-29.pdf

Biologisk filter for rensing av gråvann fra bolig eller hytte

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage