Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005. Denne rapporten gir en oversikt over viktige egenskaper ved jorda i kommunen

Nyborg, Åge Arild

Olsen, Hilde

Svendgård-Stokke, Siri

Ulfeng, Hege

Norwegian

NIBIO Brage

VOL 1 - NR. 10 - 2015Jorda i Oppdal Siri Svendgård-Stokke, Åge Nyborg, Hilde Olsen og Hege Ulfeng siri.svendgard-stokke@nibio.no Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005. Denne rapporten gir en oversikt over viktige egenskaper ved jorda i kommunen.Jordbrukskommunen OppdalJordbruksarealet i Oppdal er på ca. 80.000 dekar (AR5, 2014/15). Det utgjør ca. 3,5 % av kommunens totale areal.  Oppdal er den kommunen i Sør-Trøndelag som har størst jordbruksareal. Litt over halvparten av dette arealet er dyrka jord. Resten er innmarks-beite. Jorda i Oppdal er grunnlaget for mye av nærings-virksomheten i kommunen. Hvis man inkluderer landbruksrelaterte næringer, er nesten 25 % av sys-selsettingen i Oppdal basert på kommunens jord-ressurser. Oppdal er den største sauekommunen i landet med rundt 45 000 sau på beite i 2013. Oppdal er ei fjellbygd. Det meste av jordbruksarealet ligger høyere enn 550 moh. Utmarka byr på store beiteressurser som blir utnyttet aktivt. På innmark produseres det mye gras, men også en del potet og grønnsaker. Oppdal har som målsetning å videre-utvikle et bærekraftig og kunnskapsbasert fjelland-bruk. Kunnskap om kommunens jordressurser er viktig for å oppnå dette. Datainnsamling og jordsmonnkart                    37000 daa dyrka jord er jordsmonnkartlagt i Oppdal kommune. Dette utgjør 89 %  av kommunens full-dyrka og overflatedyrka jord i AR5. I tillegg ble det kartlagt noe innmarksbeite, ca. 20 % av dagens AR5 areal for innmarksbeite. Kartleggingen ble utført ved detaljert kartlegging, etter standard retningslinjer. For å legge et bedre grunnlag for utvikling av nisje-produksjonen Fjellmandel fra Oppdal,  ble det laget et kart over Egnethet til dyrking av mandelpotet. Kartet finner du på kartportalen Kilden (http://kilden.nibio.no).Figur 1: Vakkert kulturlandskap i Oppdal kommune. Mye av næring-slivet i kommunen er landbruksrelatert. Foto: Oppdal kommune2NIBIO POP1(10) JORDA I OPPDALOrganisk jord eller mineraljord?Å skille mellom organisk jord og mineraljord er et hovedkriterium for inndeling i ulike jordtyper under kartleggingen. I Oppdal er bare 3 % av jorda organisk jord. De oppdyrka myrarealene består av godt omdannet organisk materiale. Resten av jorda er mineraljord med ulikt innhold av organisk materiale. Mineraljorda deles inn i ulike klasser. Omtrent en fjerdedel av den fulldyrka jorda i kommunen har et overflatesjikt med 6-20 % orga-nisk materiale. Et innhold av organisk materiale på 6-12 % virker gunstig på jordstrukturen og fremmer plantenes vann- og næringsopptak. Et enda høyere innhold vil føre til at jorda tørker saktere opp om våren og etter nedbør. Jord med svært mye organisk materiale (og organisk jord) har dårlig bæreevne.Mineraljord – selvdrenert eller behov for dreneringstiltak?Det neste jordkartleggeren vurderer er jordas natur-lige dreneringsegenskaper. 29 % av jorda i Oppdal er dårlig drenert fra naturens side. Hvis jorda er vannmettet over lengre tid, dannes det spesielle fargemønstre. Disse mønstrene blir i jorda selv etter Figur 3. Seterlandskap i Oppdal kommune. Foto: Kjell Moen / NIBIO.Figur 2. Under kartleggingen bestemmes jordas innhold av sand, silt og leir, jordas evne til å bli kvitt overflødig vann, jordsmonnutviklin-gen, samt innhold av organisk materiale, grus og stein. Foto: Kjetil Fadnes/ NIBIO.3NIBIO POP1(10) JORDA I OPPDALat jorda har blitt grøftet. Ved å studere mengden av fargemønstre, i hvilken dybde de opptrer og hvordan de ser ut, kan man si noe om jordas evne til å kvitte seg med overflødig vann. Mønstrene sier også noe om årsaken til eventuell vannmetning. Stagnert overflatevann forårsaker et annet mønster enn vannopphopning på grunn av høyt grunnvannsnivå. Jord med fargemønster mellom 0 og 50 cm i jord-profilen blir vanligvis klassifisert som Gleysol eller Stagnosol. I Oppdal finnes jordtypen Stagnosol for det meste i fjellsidene. Her er det antagelig sigevann som har forårsaket fargemønsteret i jorda. Mye av denne jorda er morenejord med høyt siltinnhold. Siltinn-holdet kan også være med på å gjøre jorda tett og dårlig drenert. Mye av Gleysolen i Oppdal ligger på elveslettene i dalbunnen. Her kan grunnvannsnivået være høyt i perioder. I tillegg er arealer langs elver ofte flomutsatt. Innholdet av organisk materiale kan variere mye i disse jordtypene. Dårlig drenering påvirker planteveksten negativt. I tillegg er dårlig drenert jord spesielt utsatt for jord-pakking, noe som igjen forverrer dreneringsegenska-pene. Dårlig drenert jord er også mer erosjonsutsatt.Selvdrenert eller ikke?Over 70 % av det kartlagte arealet i Oppdal er selvdrenert. Denne jorda har ikke fargemønstre. I de aller fleste tilfeller har selvdrenert jord et lavt innhold av silt og leir, og et tilsvarende høyt innhold av sand. Jorda transporterer derfor vannet lett, den har en god infiltrasjonsevne. For enkelte vekster og i perioder med lite nedbør og høy fordamping, vil jord i denne kategorien kunne ha behov for vanning. 0,6 % av jorda i Oppdal har et høyt sandinnhold.  TeksturJordas tekstur har mye å si for jordas egenskaper. I Oppdal er 66,5% av jorda siltig sand og 28,6% er silt. Jord med høyt siltinnhold er godt egnet for potet-dyrking. Siltjord kan holde på mye plantetigjengelig vann. Den holder også bedre på næringsstoffene enn sandjorda. Samtidig er den utsatt for pakking, spe-sielt om våren. Siltjord er også erosjonsutsatt. Tek-sturen kan være lik i hele jordprofilen eller endre seg nedover. Under jordkartleggingen vurderes jordas tekstur på stedet gjennom visuell bedømmelse og ved å kna, klemme og rulle jord etter gitte kriterier. For å kvalitetssikre feltbedømmelsen av tekstur tas det enkelte prøver for analyser i laboratoriet.Andre begrensende faktorer6 % av det jordsmonnkartlagte arealet i Oppland er vurdert til å ha mer enn 40 % grovt materiale (over 6 cm i diameter). Et høyt innhold av grovt mate-riale gjør jorda mindre skikket for kulturplanter. Dette kan skape driftstekniske problemer og påvirke veksten av rotvekster negativt. Arelaer  med høyt innhold av grovt materiale havner i klassen ”ikke godt egnet for mandelpotetdyrking”. En annen begrensning på en del av arealene i Oppdal er grunn jord. 10% av jorda har liten dybde over fast fjell (fast fjell innen 1 meter). Det er også mye brattlendt areal i kommunen. 18 % av areal har en helling på over 20 %. Figur 5. Andelen av grovt materiale er større på beiteområdene. Foto: Kjetil Fadnes / NIBIOFigur 4. En femdel av arealene har en helling på over 20 prosent. Foto: Kjetil Fadnes / NIBIO4NIBIO POP1(10) JORDA I OPPDALMandelpotetI Oppdal ble det utarbeidet et eget kart som viser hvilke arealer som er best egnet til dyrking av mandelpotet. Modellen forutsetter at det vannes til-strekkelig mot tørke. Frost- og tørkeutsatt jord blir derfor ikke nedklassifisert. Noe av det som har blitt vektlagt er at jorda skal tåle vanning godt og ikke ha for mye organisk materiale. Hvis et areal har flere begrensninger, er det den sterkeste begrensningen som legges til grunn for klassifiseringen. Klimadata som inngår i modellen er landsdekkende og tar ikke hensyn til lokalklimatiske variasjoner. For eksempel fanger den ikke opp nordhellinger med lav varmesum eller frostutsatte områder i dal-bunnen. Slike områder må nedklassifiseres manuelt. Det er heller ikke tatt hensyn til arrondering eller arealstørrelse. Det samme gjelder for landsdekkende egnethetskart for potet og grasdyrking. Fjellkom-muner som Oppdal kan da få en dårligere egnethets-klasse på grunn av kort vekstsesong. Figur 7. Beite overfor Gjevilvatnet i Oppdal. Foto: Ragnhild Sperstad / NIBIOFig. 6. Kart som viser egnethet for dyrking av mandelpotet i Oppdal. Kart: Roar Lågbu / NIBIO5NIBIO POP1(10) JORDA I OPPDALJordtyper i OppdalMesteparten av jorda i Oppdal er dannet i næringsfattig morene med materiale fra grønnstein og grønnskifer. Jorda i fjellsidene er ofte påvirket av skred og bekker. Dette fører til ganske stor variasjon, selv innenfor ett og samme jorde. Mange steder har jorda nederst i skråningene et metertykt matjordlag med mørk farge. Sedimentasjon og sakte, gradvis forflytning av matjorda nedover skråningene, er den mest sannsyn-lige årsaken. Mye av den selvdrenerte morenejorda i Oppdal tilhører jordtypen Cambisols (48 %). Denne jordas plogsjikt inneholder en del organisk materiale og har et B-sjikt med godt utviklet jordstruktur. Teksturen er siltig mellomsand. Vi skiller mellom Cambisol som har oppstått i morene-avsetninger og Cambisol som har oppstått i elv- og breelvavsetninger. Moreneavsetningene finnes først og fremst i dalsidene opp mot tregrensa mens elveavset-ningene finnes på slettene og i dalbunnen. Elveavset-ninger er ofte lagdelt med siltig finsand eller sandig silt øverst og grovere materiale under. Matjordlaget har lite eller ingen grus eller stein. I tillegg til de 48 % Cam-bisol kommer 15 % Cambic Umbrisol som har liknende egenskaper, men mer oganisk materiale i plogsjiktet. På Kilden finnes det kart som viser fordelingen av de ulike jordtypene i Oppdal. Figur 9. Det finnes mange ulike jordgrupper (WRB-grupper) i Oppdal. Ungt jordsmonn med strukturutvikling (Cambisol) er den mest utbredte gruppen. Kart:  Roar Lågbu/NIBIOFigur 8.  Jordprofil av Cambisol i moreneavsetning. Foto: Ragnhild Sperstad / NIBIO6NIBIO POP1(10) JORDA I OPPDALPå kartportalen Kilden (kilden.nibio.no) pre-senteres utvalgte karttema med opphav i jordsmonnkartleggingen. Jordkvalitet, Jor-dressursklasser, Begrensende egenskaper, Dreneringsforhold, Årsak til dårlig drenering og Organisk materiale er eksempler på tema som presenteres.Tema Jordressursklasser inndeler de jords-monnkartlagte arealene i fire klasser basert på enkelte jordsmonnegenskapers begren-sende innvirkning på bruken av jorda. Dette tema gir mer informasjon om jordressursen enn tema Jordkvalitet, uten å ta hensyn til verken helling eller klima.Kartlaget Begrensende egenskaper gir infor-masjon om den mest begrensende egenska-pen ved jorda for en generell agronomisk bruk. Noen begrensende egenskaper kan overkommes ved en tilpasset agronomi (dre-neringstiltak, vanning, gjødsling, kalking), andre er mer permanente.Tema Dreneringsforhold inndeler de jords-monnkartlagte arealene i fire klasser i henhold til jordas naturlige drenerings-egenskaper og arealets helling. Kjennskap til sannsynlig årsak til dårlig drenering gir et godt grunnlag for å sette inn riktig dre-neringstiltak på de ulike arealene. Denne informasjonen gis gjennom kartet Årsak til dårlig drenering. Jordkvalitet Jordressursklasse DreneringsforholdKlasse Areal* (%) Klasse Areal* (%) Klasse Areal* (%)Svært god jord-kvalitet22000 (60 %) Ingen begrensninger 8400 (23 %) Grøftebehov og flatt4000 (11 %)God jordkvalitet 11000 (30 %) Små begrensninger 19100(<52 %) Grøftebehov og hellende5900 ( < 16 %)Mindre god jord-kvalitet3600 (10 %) Moderate begrens-ninger6900 (19 %)Selvdrenert 27000 (73 %)Store begrensninger 2600 (< 7 %)NIBIO POP 1(10)2015ISBN 978-82-17-01529-1ISSN 2464-1170Forsidefoto:  Oppdal kommuneFagredaktør: Hildegunn NorheimAnsvarlig redaktør: Nils Vagstadnibio.noOppsummering60 % av det kartlagte arealet i Oppdal har svært god jordkvalitet.  Jorda i Oppdal har gode dreneringse-genskaper, og god egnethet for potet og grønnsa-ker. 42 % av det kartlagte jordsmonnet kan være tørkeutsatt. Men, med muligheter for vanning har det aller meste av dette arealet svært gode forut-setninger for en høy produksjon. I kommunens landbruksplan for 2013-2021 står det at jordvernet skal styrkes, og det legges vekt både på nydyrking og ivaretaking av oppdyrka areal.  Resultatene fra jordsmonnkartleggingen gir nyttig informasjon når disse målene skal iveratas av landbruksnæringa og offentlig forvanltning.

Jorda i Oppdal

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/2374459/4/NIBIO_POP_10_2015_v2.pdf

Jorda i Oppdal

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage