Rapporten gir en oppdatert oversikt over norske studier på områdene fruktbarhet og
samliv.
Til tross for nedgang de siste årene, ligger fruktbarheten i Norge fortsatt høyere enn
i de fleste andre europeiske land. Kunnskapsstatusen viser at det er en nær
sammenheng mellom fruktbarheten og en rekke ulike faktorer, som sosioøkonomiske ressurser. På noen områder er det gjort flere studier enn på andre. Det
er blant annet blitt gjort en rekke studier av sammenhengen mellom utdanning og
fruktbarhet. De senere årene har det også vært gjort flere studier av ulike sider av
samliv og parforhold og fruktbarhet. Sammenhengen mellom fruktbarhet og
familiepolitikk har også vært en sentral del av fruktbarhetsforskningen.
De fleste nordmenn gifter seg fortsatt, men ekteskapene inngås senere i livet.
Alderen ved første samlivsinngåelse har imidlertid endret seg lite. En viktig grunn
til denne utviklingen er økningen i samboerskap. De fleste nyere studier av
samlivsinngåelse tar hensyn til denne utviklingen ved å inkludere samboerskap, og
det er i den senere tid gjort en rekke studier av forskjeller mellom samboerskap og
ekteskap. Forskningen på samlivsområdet har etter hvert også inkludert personer
med innvandrerbakgrunn og likekjønnede par. Men fortsatt finnes det få studier av
samboeres partnervalg og brudd blant samboerpar.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
