Norsk: Dette er en kvalitativ, deskriptiv studie av kommunalt psykisk
helsearbeid i Hedmark. Målet med studien var å utvikle teoretisk og praktisk
kunnskap om psykisk helsearbeid relatert til ungdom ved å undersøke helsesøstres
og psykiatriske sykepleieres opplevelse av psykisk helse hos ungdom,
egen kompetanse og arbeid relatert til målgruppen.
Metoden er fokusgruppeintervju av et utvalg av helsesøstre og psykiatriske
sykepleiere
fra tre utvalgte kommuner i Hedmark. Det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer
i hver gruppe.
Informantene opplever at ungdommer flest har god psykisk helse, men de fleste
av de ungdommer de arbeider med sliter med psykiske vansker. Helsesøstre
og
psykiatriske sykepleiere har ulik fordypningskompetanse via sine videreutdanninger,
og disse utfyller hverandre relatert til psykisk helsearbeid
til ungdom.
Begge profesjonsgruppene mener at erfaringskompetansen
er svært viktig i
deres arbeid. Deres viktigste verdi i arbeidet er ungdommenes behov, men
de forholder seg også til offentlige føringer som lover, forskrifter, planer med
mer. Store deler av arbeidsdagen deres består av samtaler der det viktigste
er å ta ungdommene på alvor, lytte til dem og gi råd som kan styrke dem. Avlastning
ved veiledning fungerer bra for psykiatriske
sykepleiere, men ikke for
helsesøstrene som etterlyser dette tilbudet. Det er store potensialer i det psykiske
helsearbeidet relatert til ungdommer ved å vektlegge et bedre samarbeid
mellom psykiatriske sykepleiere
og helsesøstre. Viktige samarbeidspartnere er
ansatte i skoler, fastleger og BUP. Det psykiske helsearbeidet for ungdom bør
kjennetegnes av tverrfaglighet og samarbeid mellom tjenestene
og være av
god kvalitet i tråd med nasjonale føringer.
Det er behov for videre forskning av ungdommenes behov for psykisk helsearbeid
i kommunene og hvordan dette best mulig kan ivaretas i relevante videreutdanninger
