Norsk: Studiens hensikt er å klargjøre hva miljøterapeuter forstår som
sentrale virksomme elementer i miljøterapi rettet mot mennesker med en psykoselidelse.
Videre å belyse hvordan de oppfatter miljøterapiens plass i fagfeltet.
Miljøterapi er kritisert for å være lite avgrenset og dårlig dokumentert. Gjennom
klargjøring av terapeutiske elementer ønsker studien å styrke miljøterapi i et
tverrfaglig samarbeide og bidra til et totalt sett bedret behandlingstilbud.
Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming med vekt på en deskriptiv
design. Den bygger på kvalitative forskningsintervju med fem miljøterapeuter
fra en psykiatrisk sykehusavdeling. Analysen har fulgt en kvalitativ
innholdsanalyse. Studien inngår som en del av et større forsknings- og
utviklingsprosjekt.
Resultatene viser at relasjonen mellom personale og pasienter er grunnleggende
i en virksom miljøterapi. I denne relasjonen vil personalets faglige kompetanse
og personlige egnethet være avgjørende. Like viktig er det at miljøterapien
åpner opp for pasientens egne erfaringer og ressurser. Miljøterapiens bidrag
i psykiatrisk behandling er å etablere arenaer som sikrer pasienten sosiale
erfaringer og kunnskap han trenger for å mestre livet i samfunnet. Studiens
funn viser at en i miljøterapi overskrider den enkelte metode i en helhetlig og
tilpasset tilnærming til pasientens problemer. Materiale bidrar til å forklare og
begrunne dagens miljøterapeutiske praksis. Den nye tilførselen er å igjen løfte
frem samfunnsperspektivet i en utvidet miljøterapeutisk forståelse. Studien
finner en del dilemma som viser at det relasjonelle arbeidet ikke er konfliktfritt,
og at miljøterapi vil formes i møte med ulike forhold på individ-, gruppe- og
samfunnsnivå