Miljøterapi - virksomme elementer i miljøterapi rettet mot behandling av psykoselidelser

Abstract

Studiens hensikt er å klargjøre hva miljøterapeuter forstår som sentrale virksomme elementer i miljøterapi rettet mot mennesker med en psykoselidelse. Videre å belyse hvordan de oppfatter miljøterapiens plass i fagfeltet. Miljøterapi er kritisert for å være lite avgrenset og dårlig dokumentert. Gjennom klargjøring av terapeutiske elementer ønsker studien å styrke miljøterapi i et tverrfaglig samarbeide og bidra til et totalt sett bedret behandlingstilbud. Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming med vekt på en deskriptiv design. Den bygger på kvalitative forskningsintervju med fem miljøterapeuter fra en psykiatrisk sykehusavdeling. Analysen har fulgt en kvalitativ innholdsanalyse. Studien inngår som en del av et større forsknings- og utviklingsprosjekt. Resultatene viser at relasjonen mellom personale og pasienter er grunnleggende i en virksom miljøterapi. I denne relasjonen vil personalets faglige kompetanse og personlige egnethet være avgjørende. Like viktig er det at miljøterapien åpner opp for pasientens egne erfaringer og ressurser. Miljøterapiens bidrag i psykiatrisk behandling er å etablere arenaer som sikrer pasienten sosiale erfaringer og kunnskap han trenger for å mestre livet i samfunnet. Studiens funn viser at en i miljøterapi overskrider den enkelte metode i en helhetlig og tilpasset tilnærming til pasientens problemer. Materiale bidrar til å forklare og begrunne dagens miljøterapeutiske praksis. Den nye tilførselen er å igjen løfte frem samfunnsperspektivet i en utvidet miljøterapeutisk forståelse. Studien finner en del dilemma som viser at det relasjonelle arbeidet ikke er konfliktfritt, og at miljøterapi vil formes i møte med ulike forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå