Fagartikkelen omhandler erfaringer fra et prosjekt med legemiddelgjennomganger på to sykehjemsavdelinger i Skedsmo kommune.Feil i legemiddeloversikt kan få store konsekvenser for pasienten. Samstemming må gjennomføres for å få korrekt liste over pasientens legemidler i bruk (LIB), også ved elektronisk legemiddeloversikt

Græe, Anne Marit

Norwegian

Omsorgsbiblioteket

50 Sykepleien nr. 10 2015sykehjemsavdelinger i Oslo viste at beboerne brukte fra seks til tolv faste legemidler inkludert vitami­ner og kosttilskudd, medianverdi åtte faste legemidler (1).Lange legemiddellister øker sjan­sene for legemiddelrelaterte pro­blemer. Dette er definert som en hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbe­handling, og som reelt eller poten­sielt interfererer med ønsket hel­seeffekt (2). Et legemiddelrelatert problem kan være problemer knyt­tet til for høy dose, for lav dose, unødvendig legemiddel, manglen­de legemiddel, interaksjoner, bivirk­ninger, avvikende legemiddelbruk eller annet. Ved systematisk lege­middelgjennomgang for 224 syke­hjemsbeboere i Bergen, der farma­søyt deltok i tverrfaglig team, fant man i snitt 1,98 LRP per beboer (3).ELEKTRONISKE MELDINGER. Ved overgang til elektronisk journal blir den gamle håndskrevne medi­sinkardexen for legemiddelover­sikter borte. Legemiddeloversikter i medikamentmodul i elektronisk journalsystem overtar. Sykehjems­legene forholder seg til elektronisk versjon, og det er sykehjemslegene som faktisk fører endringer i legemiddeloversikten. Etter hvert foregår kommunika­sjon mellom ulike nivåer i helse­tjenesten via Helsenett i form av FaktaHoved­budskapFeil i legemiddeloversikt kan få store konsekven­ser for pasienten. Sam­stemming må gjennom­føres for å få korrekt liste over pasientens lege­midler i bruk (LIB), også ved elektronisk legemid­deloversikt.RIKTIG MEDISINBRUK I SYKEHJEMSjekkes. Regelmessig systematisk gjennomgang av beboernes legemiddelbruk vil sikre at listene stemmer med det de faktisk får.interen 2010–2011 gjennomførte Sykehus­apoteket Lørenskog og Skedsmo kommune et prosjekt med legemiddelgjennom­ganger på to sykehjemsavdelinger i Skedsmo. TRE FUNN. Første hovedfunn i pro­sjektet er at sykehjemsbeboerne på disse avdelingene i stor grad be­handles i tråd med faglige retnings­linjer. Dette kom fram ved at det var lite bruk av legemidler som er uegnet til eldre, jamfør lister som NorGeP og STOPP. Dette er sann­synligvis et resultat av at syke­hjemslegene har hatt oppmerksom­het på riktig legemiddel behandling over tid.Andre hovedfunn var at ikke al­le aktuelle diagnoser var ført i elek­tronisk journal (Gerica). Det har be­tydning som dokumentasjon for om legemidler skal brukes videre eller ikke.Tredje hovedfunn var at lege­middeloversikten ikke  alltid sam­svarte med det beboerne faktisk fikk av legemidler.LANGE LISTER. Sykehjemsbeboe­re har ofte stort hjelpebehov og flere sykdommer. De har gjerne i  løpet av et langt liv forholdt seg til flere leger. Begge deler bidrar til lange legemiddellister. En under­søkelse om legemiddelbruk ved to Velektroniske meldinger. Den som sender informasjon, kan hente denne direkte fra eget journalsys­tem. Da må informasjon i elektro­nisk journalsystem være korrekt.PRAKTISK GJENNOMFØRING. Prosjektet ble gjennomført ved at farmasøyten deltok i tverrfaglig team for legemiddelgjennomganger på to sykehjemsavdelinger i Skeds­mo. Praktisk gjennomføring bygget på en modell utviklet i Halland i Sverige (4). Farmasøyten gjennom­førte undervisning om eldre og lege midler i flere omganger både på dagtid og kveld, slik at flest mulig av de ansatte i avdelingene fikk anled­ning til å delta.For å kunne evaluere om endring i legemiddelbehandlingen også medførte endring i atferd, ble det gjennomført en atferdsregistre­ring av beboerne over en 14­dagers  periode både før oppstart og ved avslutning av prosjektet. Skjemaer som allerede var i bruk ved avde­lingene tilsvarte de som ble brukt ved Kroken sykehjem i Tromsø (5). Variabler som ble registrert var søvn, våken, uro, smerte og uvel  eller svimmelhet.LEGEMIDDELGJENNOMGANG. Farmasøyten hadde tilgang til lege­middeloversikter og diagnoser fra Gerica, eventuelle laboratoriesvar og signeringslister for gitt lege­ DOI-NUMMER: 50+50+IS50 % praksis50 % teoriNøkkelordLes mer og finn littera­turhenvisninger på våre nettsider• Legemidler• Informasjons­teknologi• Dokumentasjon• SykehjemSykepleie. Fagartikkel10.4220/Sykepleiens.2015.55303Artikkelen bygger påAnne Marit Græe, Farmasøyt,Cand pharm. Syke­husapoteket LørenskogPROSJEKTARBEID:  51Sykepleien nr. 10 2015Dette var andre legemiddelformer enn tabletter eller kapsler, for  eksempel Hydrokortison krem, Zon gel, Differin gel og Canesten krem.Signeringslister viste at Oveste­rin vagitorier som var ordinert og skulle gis, ikke ble gitt. Videre viste signeringslister at enkelte lege­midler ble gitt fast uten at de sto på legemiddeloversikt. Typisk her var avføringsmidler som Dulcolax stikkpiller.KONSEKVENSER. Sett opp mot  legemiddelbehandling brukes diag­noser i Gerica for å vurdere om  behandlingen er korrekt. Det betyr en vurdering av om diagnoser  behandles i samsvar med behand­lingsretningslinjer og om det er  behov for alle legemidlene. Med fast sykehjemslege og syke­pleiere ved avdelingene, vil noen huske hvorfor et legemiddel er ordinert. POTENSIELL PROBLEMER. Faste legemidler kunne ikke alltid knyttes til diagnose i diagnoseoversikt. Der det reelt ikke forelå diagnose, kunne legemidler seponeres. For legemid­ler som Risperdal tabletter, Selo­Zok depottabletter, Simvastatin  tabletter og Gabapentin tabletter der det forelå diagnoser, ble diagno­ser ført i diagnoseoversikt.  En del eventuelle legemidler var ordinert for lang tid siden og  diagnoser var ikke lenger aktuelle. Dokumentasjon viste at legemidle­ne ikke ble gitt. Vival tabletter, Oxy­Norm tabletter og Veracard tablet­ter ble avsluttet.EFFEKT. Salver og kremer brukes ofte en periode eller man prøver om de har effekt. Hvis ønsket effekt uteblir, avsluttes behandlingen. Signeringslister viste at flere lege­midler som var ordinert, ikke ble gitt lenger. De skulle vært avsluttet. «Sykehjems­beboere har ofte stort hjelpebehov og flere sykdommer.» antidepresivum og en som brukte langtidsvirkende benzodiazepin. Dette viser at legemiddelbehand­lingen av beboerne ved de aktuel­le syke hjemsavdelingene er i tråd med gjeldende faglige normer.ETIKK. Det var dialog med Regional etisk komité (REK) før oppstart av prosjektet. REK besluttet at søknad ikke var påkrevd fordi prosjektet var intern kvalitetssikring av legemiddel­behandling for beboerne. Det ble ut­arbeidet samtykkeskjema som syke­pleier gikk gjennom med beboerne.middel ved forberedelse til møte i tverrfaglig team. Lister over lege­midler som er uegnet til eldre som NorGeP (6) og STOPP (7), samt liste over aktuell behandling i forhold til diagnoser, START (7), ble brukt i forberedelsene.Det viste seg å være vanskelig å få med ansatt med primæransvar for aktuell beboer i de tverrfaglige møtene. Det var derfor lege, syke­pleier og farmasøyt som deltok på møtene der potensielle legemid­delrelaterte problemer tatt opp. Ved legemiddelgjennomgangene ble det sett på både faste og even­tuelle legemidler. Det ble gjennom­ført nytt møte med oppfølging et­ter en måned og på nytt etter fem til seks måneder.Legemiddelgjennomgangene viste at det var lite bruk av lege­midler som etter NorGeP og STOPP er uegnet til eldre. Det var bare en  beboer som brukte trisyklisk Feil: Sykehjemslegen går ut fra at ordinerte legemidler gis. Det er ikke alltid slik og da blir grunnlaget for vurderinger feil. Ar-kivfoto: Stig M. Weston→52 Sykepleien nr. 10 2015SDet er høyst usikkert kunnskap om diagnoser overføres til nye leger og sykepleiere når de ikke er ført i Ge­rica. Informasjon om diagnoser vil ikke overføres til annet behand­lingsnivå via PLO­meldinger når den ikke foreligger i Gerica. Både ny lege og annet behandlingsnivå kan seponere legemidler som skal bru­kes. For beboeren kan det medføre at nødvendig behandling avsluttes.NYE TILSTANDER. Eventuelle lege midler som blir stående på lege middeloversikt etter at indika­sjon for bruk ikke er aktuell lenger, kan bli gitt ved behov for nyopp­ståtte tilstander uten at lege blir kontaktet. Det kan ta lang tid før lege blir informert om beboers til­stand og om bruk av eventuelle lege midler. Det er ikke sikkert lege­middelet er det riktige for den ny­oppståtte tilstanden.MANGLENDE INFORMASJON. Full informasjon om hvilke lege­midler som gis, inkludert avførings­midler, er nødvendig for å vurdere legemiddelbehandlingen. Man­glende informasjon kan medføre at lege velger en behandling som er uegnet for beboeren. For eksempel bør ikke kalsiumantagonister vel­ges hvis beboer i utgangspunktet har store problemer med forstop­pelse (STOPP­listen).BRUDD PÅ FORSKRIFT. Når lege­midler gis til sykehjemsbeboere uten at de er ordinert av lege, er det i tillegg et brudd på forskrift om  legemiddelhåndtering. Ifølge § 7 i forskriften skal grunnlaget for istandgjøring og utdeling være or­dinasjon gjort av lege (eller andre med rekvisisjonsrett). Det gjelder alle legemidler, både reseptpliktige eller reseptfrie. Legemidler som gis fast uten at de er oppført på lege­middeloversikt, kan ikke sies å  være ordinert av lege. FEIL GRUNNLAG. Sykehjemslegen går ut fra at ordinerte legemidler gis og vurderer behandling ut fra dette. Når dette ikke stemmer, blir grunnlaget for vurderinger feil. Med korrekt informasjon om hvilke elektroniske medisinoversikten.Ved de aktuelle avdelinger hadde de signeringslister der man dokumenterte at multidose eller dosett var gitt. I tillegg var alle lege­midler utenom multidose eller do­sett oppført slik at man fikk doku­mentert at hvert enkelt av dem var gitt. Ved utdeling forholdt man seg til utskrift fra medisinoversikt og signeringsliste. Hvis endringer ikke var tatt opp med lege, kunne liste­ne avvike fra elektro­nisk oversikt.KONKLUSJON. Re­gelmessig systema­tisk gjennomgang av beboeres legemid­delbruk vil sikre at lister samsvarer med det beboere faktisk får. Pasientsikker­hetskampanjen med innsatsområ­dene «Samstemming» og «Riktig lege middelbruk på sykehjem» er bi­drag til dette. Der legges det opp til å bruke sjekkliste for systematisk lege middelgjennomgang. Funnene i denne studien tyder på at slik syste­matisk samstemming og legemid­delgjennomgang må gjennomføres rutinemessig for å øke pasientsik­kerheten ved legemiddelbruk. •Prosjektet mottok økonomisk støtte fra Helsedirektoratet.legemidler som gis, kan vurderin­ger bli annerledes i forhold til  behandling. Hvis en profylaktisk behandling ikke gis, er det aktuelt å vurdere annen profylakse. Når man ikke seponerer salve eller krem som viste seg ikke å gi ønsket effekt, kan ansatte som ikke er godt kjent med beboer komme til å gi et legemiddel som ikke skal brukes. Eller de bruker unødig tid på å finne ut om ordinert legemid­del skal gis.ANDRE KONSEKVENSER. Med elektroniske meldinger ved skifte av omsorgsnivå, kan opplysninger som skal videreformidles, som le­gemiddeloversikter, hentes direkte fra Gerica. Det er en rask og enkel måte å sikre overføring av riktige opplysninger på. Dette skal være tidsbesparende for begge parter. Når legemiddeloversikten inne­holder legemidler som ikke gis, eller når man gir legemidler fast som ikke er oppført, får mottaker feil opplysninger. Det kan få kon­sekvenser for beboers behandling på neste omsorgsnivå. Legemid­delbehandlingen kan bli feil, eller ansatte bruker unødig tid på å inn­hente riktige opplysninger. Da får man ikke de positive forbedringer PLO­ meldinger skulle gi med å for­hindre feil knyttet til informasjons­overføring og unødig tidsbruk.AVVIK. Ved bruk av den gamle, håndskrevne medisinkardexen, var det kun den man forholdt seg til. Sykepleier kunne stryke med markørpenn over legemidler som ikke lenger skulle gis. Ved oppstart av behandling på dager der lege ikke var til stede, førte sykepleier etter avtale legemiddel i kardex. Lege signerte endringene ved før­ste visitt. Med elektronisk medisin­oversikt brukes i praksis både den elektroniske i journalsystemet og papirutskrift av denne. Endringer gjøres elektronisk av lege som tar ny utskrift. Det krever tett samarbeid mellom sykepleiere og lege om av­slutning eller ordinering i elektro­nisk oversikt. Dette kan glippe i en travel hverdag. Da vil ordinasjon væ­re opprettholdt eller mangle i den →«Lange legemiddellister øker sjansene for legemiddel­relaterte problemer.»Sykepleie. Fagartikkel  REFERANSER: 1. Kersten H, Ruths S, Bruun Wyller T. Farmakoterapi i sykehjem. Tidsskr Nor Lægeforen 2009; 129: 1732–5.2. Ruths S, Viktil K K, Blix H S Klassifisering av legemiddelrela­terte problemer. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127; 3073–6.3. Tverborgvik E, Aasen H, Krüger K, Bredal Irgens M M Legemid­delgjennomganger på sykehjem i Bergen kommune. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012;6: 14–17.4. Borg M, Lundborg M, Fastbom J et al Modell Halland Struk­turerad arbetsmetod för gjenomgång av äldres läkemedel. Lækartidningen nr. 11 2011 volum 108: 606–8.5. Riksvold, E Legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjem­metjenesten i Tromsø kommune. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012;6: 12–13.6. Rognstad S, Brekke M, Fetveit A et al The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria for assessing ptentially inapro­priate prescriptions to elderly patients. Scand J Prim Health Care 2009; 27: 153–9.7. Bakken MS, Granås AG, Ruths S et al Oversatt versjon av: Gallagher P, Ryan C, Byrne S et al STOPP (screening Tool og Older persons̀ Prescriptions) and START (Scree­ning Tool to Alert Doctors to Right Tratment) consensus validation Int J Clin Pharm Ther 2008;46: 71–83. Norsk versjon 2010. Oppdatert norsk versjon 2014 tilgjengelig f.eks. på: http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/I+trygge+hender/Innsatsomr%C3%A5der/_attach­ment/3204?_ts=14c0824d46e.   FAGARTIKLER:  Fagartikler kan sendes til torhild.apall@sykepleien.no

Riktig medisinbruk i sykehjem

https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2445260/Gr%c3%a6e.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Riktig medisinbruk i sykehjem

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Omsorgsbiblioteket