Formålet med studien er å avdekke forhold som kan påvirke ansattes motivasjon til å delta i kompetansehevende tiltak. I hovedsak tar vi for oss faktorer som lederstøtte og i hvilken grad leder som pådriver gir effekt på medarbeidernes motivasjon til fagutvikling. Vi ser på utdanningsnivå og hva som påvirker motivasjonen til ansatte med høy utdanning i forhold til de som har lavere eller ingen utdanning. Som en følge av at det er en utstrakt bruk av vikarer i helse- og omsorgstjenesten har vi også tatt med ansettelsesforhold som en variabel. Vi har samlet inn data i en survey hos ansatte i kommunal helse- og omsorgstjenester i flere kommuner av ulik størrelse. Data ble bearbeidet og analysert ved hjelp av syv hypoteser.
Oppgaven er et kvantitativt studie der vi har sett på faktorer som utdanningsbakgrunn og ansettelsesforhold og sammenlignet med faktorer som motivasjon, egeninnsats og opplevd støtte fra leder i forbindelse med kompetansehevende tiltak.
Resultatet viser at behovet for lederstøtte har mindre betydning enn antatt, det vil si at leder som pådriver ikke har den effekten vi hadde forutsett. Det er imidlertid flere faktorer som spiller inn på dette resultatet. Blant annet kan man tenke seg at behovet for leders innblanding varierer avhengig av ansattes egenmotivasjon. For noen er det tilstrekkelig med at forhold legges til rette slik at den ansatte får tid og rom til fagutvikling, mens andre trenger mye støtte fra leder i tillegg til praktisk tilrettelegging.
Nøkkelord: Kompetanseutvikling, lederstøtte, motivasjon
