Målsettingen med denne mastergradsavhandlingen er å få innsikt i hva lærere legger i begrepet lekpreget undervisning. Vi har gjennomført en kvalitativ studie med formål å besvare forskningsspørsmålene: 1. Hva legger førsteklasselærere i begrepet lekpreget undervisning, og på hvilken måte anser de at seksåringen lærer best? 2. På hvilken måte kan klasserommet utformes for å tilrettelegge for lekpreget undervisning? Vi har gjennomført observasjoner i fire førsteklasserom og intervjuet kontaktlærerne i de tilhørende klassene. Studiens resultater viser at våre informanter har ulik formening om hva som legges i lekpreget undervisning. Førsteklasselærerne er usikre på hvilken måte lekpreget undervisning kan gjennomføres, samt hvor mye tid en skal avsette til dette. I vårt datamateriell kommer det også frem at lærerne savner en tydeligere presisering av begrepet i styringsdokumentene, og at de dermed ser frem til den nye læreplanen som vil tre i verk i 2020. Det andre delspørsmålet utdyper hvordan seksåringen lærer best. Informantene svarte flertydig på dette spørsmålet, hvor en informant hevdet at seksåringen ville lære best av å hoppe, danse, synge, rulle og bygge. De resterende informantene pekte på at vi både trenger en lekbasert pedagogikk og en teoretisk tilnærming i første klasse. Funnene fra forskningsspørsmål 2 viser at klasserommet i liten grad er tilpasset skolestarteren, da det preges av en hard funksjonalitet. Klasserommets funksjonalitet påvirker hvilke aktiviteter læreren kan igangsette, og hvilke muligheter aktørene finner. Vi håper at denne avhandlingen vil være med på å gi innsikt om temaet, samt bidra til økt kunnskap og inspirasjon knyttet til lekpreget undervisning i skolen
