Utgangspunktet for denne studien var å undersøke klasseledelsen ved en barne- og ungdomsskole som har gjennomgått en omfattende organisasjonsutvikling i klasseledelse. Følgende aspekter ved lærerens klasseledelse ble studert: Relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse (hvor kommunikasjon og samhandling blir vektlagt).
Følgende problemstilling ble utformet: Hva er god klasseledelse og hvordan utøver lærerne sin klasseledelse på Solvang skole?
Lærernes kjønn og fartstid i skolen er tatt med i betraktningen.
Det teoretiske perspektivet som ligger til grunn for denne studien er George Herbert Meads perspektiv på kommunikasjon og samhandling. Pedagogisk virksomhet bør i lys av hans teori forstås grunnlagt i en sosial kontekst. Det som skjer mellom mennesker er av størst betydning og den sosiale gruppe individet tilhører påvirker hvordan individet utvikler seg som menneske. Språket er en avgjørende del av denne erfaringsprosessen.
Avhandlingen gir en kort oversikt over klasseromsforskningen fra 50- tallet og fram til i dag og viser hvilke strukturer som er med på å påvirke klasseledelsen. Nyere teori og forskning på området er brukt for å belyse klasseledelsens betydning for elevens læring. I følge forskning er læreren med sin klasseledelse den viktigste faktoren for å skape et godt læringsmiljø og læringsutbytte for eleven. Lærerens relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse er det mest sentrale for elevens trivsel, motivasjon og læring. Kommunikasjon og samhandling er det sentrale.
Dette er en kvalitativ studie, en kasusstudie, hvor seks lærere ved Solvang skole er blitt observert mens de praktiserte sin klasseledelse på 6 - 8. klassetrinn. Jeg brukte et halvstrukturert observasjonsskjema. Hovedfunnene mine tyder på at lærerne på Solvang skole er tydelige ledere som stort sett klarer å opprettholde en fin ro i timene, at det er den presterende og monologiske kommunikasjonsform som dominerer og at individuelt arbeid og smågruppearbeid dominerer som arbeidsmåter
