The focus of the paper is on institutional values and organizational forms in universities. Before starting the analysis, a theoretical framework for understanding institutional change is outlined. It is based on a conception of universities that focuses on the interconnection between organization and social values. In the second part I discuss institutional values, and certain characteristics of organizational forms. The discussion focuses on values with an international reach, and how they relate to specific national experiences of which universities are a part. It gives an overview of different types of institutional ideals and their social and historical underpinnings. One reason why it is important to highlight these values is that they nourish fundamentally different notions about the nature of academic work – about the academic production process, the way in which it needs to be organized and to what extent academics can be trusted to organize their own affairs without outside interference. The third part of the paper focuses on how processes of change play out empirically in different national settings. To what extent can we observe a global process of modernization? To what extent and how do the outcomes, the new organizational forms, vary across nations? To what extent do these forms promote institutional leadership in academia? Finally the paper discusses how different types of knowledge regimes condition different versions of academic leadership.Dette paperet retter søkelyset mot institusjonelle verdier og organisasjonsformer i universitetssektoren. Først skisseres et teoretisk utgangspunkt for å forstå institusjonell endring. Det er basert på en oppfatning av universiteter som retter søkelyset mot forbindelsen mellom organisering og sosiale verdier. I den andre delen diskuterer jeg institusjonelle verdier og visse trekk ved organisasjonsformene i sektoren. Diskusjonen fokuserer på verdier med internasjonal utbredelse og på hvordan de forholder seg til spesifikke nasjonale erfaringer som universitetene er en del av. Det blir videre gitt en oversikt over ulike typer av institusjonelle idealer og det sosiale og historiske grunnlaget for dem. En grunn til at det er viktig å belyse slike verdier er at de gir næring til høyst forskjellige forestillinger om det særegne ved akademisk arbeid – om den akademiske produksjonsprosessen, måten den bør organiseres på og i hvilken grad akademikere er i stand til å organisere sitt arbeid uten inngrep fra utenforstående. Den tredje delen av paperet fokuserer på hvordan endringsprosesser utfolder seg i praksis i ulike nasjonale sammenhenger. I hvilke grad står vi overfor en global moderniseringsprosess? I hvilken grad og hvordan varierer utfallene, de nye organisasjonsformene, på tvers av landegrensene? I hvilken grad fremmer disse formene institusjonelt lederskap i akademia? Til slutt diskuterer paperet hvordan ulike kunnskapsregimer legger forholdene til rette for ulike former for akademisk lederskap
