Skjærven, Kaja Helvik

Norwegian Bokmål

NORA - Norwegian Open Research Archives

Kysttorsken vår er sterkt truet

Brage IMR

27|  kronikk Bergens Tidende Torsdag 5. juli 2012Den gjennomsnittlige globale temperaturen stiger. FNs mil-jøprogram (UNEP) rapporterte tidligere i år at de siste ti årene samlet sett var de varmeste siden målingene startet i 1880. De ti varmeste årene som er målt har alle vært etter 1998.Utslippet av klimagasser øker stadig og forverrer situasjonen. Datasimuleringer utført av Uni-versitetet i Oxford (UKCIP) for de neste 90 årene indikerer at havtemperaturen vil komme til å stige mellom 1,5 til 4 °C i de nordlige farvannene. En slik temperaturøkning vil true arts-mangfoldet og det etablerte øko-systemet i havet. Næringskjeden blir utfordret. Hvor alvorlig kon-sekvensene blir for det etablerte økosystemet, avhenger av hvor mange grader temperaturen fak-tisk kommer til å stige og hvor godt artene kan tilpasse seg.Temperaturen avgjørFor mange arter er temperaturen en avgjørende faktor for utbre-delsen. Hvor godt artene kan tolerere endringer i temperatu-ren avhenger av hvilken bredde-grad de befinner seg på. Nordlige fiskearter, som vår torsk, har et snevrere temperaturspekter enn fisker i mer tempererte områder.Mange forskere er spesielt bekymret for kysttorsken vår. I 2006 var kysttorsken nord for Stad vurdert som en sterkt truet art på rødlisten over truede dyrearter. I dag er denne torske-bestanden fremdeles på et histo-risk lavt nivå. Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) anbefaler kontrollert fiske for at den skal bli høstet bærekraftig. Det tas ut ca 40000 tonn torsk fra dette området hvert år.  Null fangst er det retteFangsttall fra kysttorsken sør for Stad viser også historiske lave tall. Denne bestanden forvaltes sammen med nordsjøtorsk, og selv om ICES støtter fiske på den-ne bestanden, så vil null fangst være det eneste riktige etter føre var-prinsippet. Rød-listen forholder seg ikke lenger til de forskjellige bestan-dene av torsk, men kun til arten som helhet. Torsk er i dag klassifisert som en sårbar art, og en økning i torskebe-standen i Barentshavet maskerer de lave bestandene av kyst- og nordsjøtorsk.All torsk er ikke lofottorsk«Torskebestanden er historisk høy» kan vi lese i Klassekam-pen 8. juni i år. Flere tilsvaren-de oppslag har vært i media denne våren. For alle er det en glad nyhet, men denne nyhe-ten omtaler kun for torskebe-standen i Barentshavet. Denne torskebestanden, skrei eller lofottorsk som den også kalles, har hatt gode vekstbetingelser de siste årene. Det har vært rikelig med mat tilgjengelig for torsken, dvs. både dyreplankton, og annen fisk som lodde og sild. I tillegg har temperaturøkningen ført til at torsken har bredt seg utover i nordlig retning i et større områ-de enn tidligere. Dette har gitt et rekordfiske. Kvoten har nylig blitt økt med ytterligere 25 pro-sent.Eggene er skjøreDet finnes mange grunner til at bestanden av skrei øker mens de andre bestandene sliter med rekrutteringen. En av grunnene knytter seg til hvor godt torske-eggene tolererer en tempera-turøkning. Torske-eggene flyter rett under overflaten, og blir dermed let-tere påvirket av temperaturendrin-ger enn for eksem-pel sildeegg, som synker til bunns. Fiskeegg er langt mer sårbar for tem-peraturendringer enn et voksent individ. Det nylig befruktede egget er flaskehalsen når det gjelder temperaturtoleranse. Høy tem-peratur stresser eggene, noe som kan endre fiskens fremti-dige potensial for vekst og over-levelse. For at egg fra torsk skal kunne utvikle seg normalt, bør ikke temperaturen være særlig under 4 og ikke over 10 grader. Den mest optimale tempera-turen for torskeegg er rundt 6 grader. Svekkes av varmt vannTemperaturen styrer hvor man-ge dager det skal ta før egget klekkes. Ved en for høy tempe-ratur tar det for få dager, noe som viser seg i kvaliteten på den nyklekkede torskelarven. De blir kortere, tynnere og flere egg har misdannelser. En nyklekket torskelarve har kun litt igjen av sin tilgjengelige mat i plommesekken. Denne avgjørende fasen blir kortere ved høyere temperatur på grunn av økt forbrenning og larven har da redusert tid på å finne seg sitt første livsviktige måltid. Kan påvirke geneneForskere på NIFES har i den sene-re tid studert de genetiske end-ringene ved temperaturøkning på 4 grader over optimal tempe-ratur for torskeegg. Vi fant store endringer i måten torskeeggene bruker sitt arvemateriale på. En rekke gener som skal hjelpe mot temperaturstress blir slått av, og gener nødvendige for vekst blir påvirket negativt. Mest overraskende er end-ringene vi fant i de epigene-tiske mekanismene. Epigene-tiske mekanismer er endringer i genuttrykk som ikke skyldes endringer i genomet, men hvor-dan genene kan brukes. Epige-netiske mekanismer kan være arvelige fra generasjon til gene-rasjon. Dette er drastiske end-ringer som kan endre forutset-ningene for vekst via genene til torsken. Hvorvidt disse endrin-gene vi ser faktisk er arvelige og om de på sikt vil gi irreversible endringer i torskebestandene, gjenstår å undersøke. Skreien klarer segTemperaturen endrer også den sesongbetonte veksten av maten til torskelarvene. For at en nyklekket fiskelarve skal over-leve, er den avhengig av at det er mye mat i riktig størrelse til-gjengelig. Ytterligere stress, som kraftige stormer, havforsuring og giftstoffer, svekker tempera-turtoleransen. For skreien vil økt temperatur være gunstigere for eggets vekst. For kyst- og nordsjøtorsken, der-imot, vil en økt temperatur gi mindre gunstige oppvekstvilkår. Grunnen er at temperaturen er estimert til å bli høyere enn det eggene tåler.Stresset og svak kysttorskVed høyere temperatur øker torskelarvenes forbrenning slik at de har mindre energi tilgjen-gelig til vekst. Flere beskyttel-sesmekanismer trer i kraft. Blant annet endres genuttrykket for å øke mengde beskyttelsesprotei-ner i cellene. Stresset resulterer i en svakere torskelarve som har redusert vekst vekstpotensial og overlevelse. Forskere ved Havforsknings-instituttet i Bergen har estimert kysttorsken i sør og nordsjøtorsk til fullstendig sammenbrudd ved en temperaturøkning på tre gra-der. Torsken i vårt farvann er sterkt truet.Hvis sjøtemperaturen øker tre grader kan kysttorsk og nordsjøtorsk dø ut.Kysttorsken vår er sterkt truetKYSTTORSKKaja Helvik skjærven, Phd-student niFes, nasjonalt institutt for ernærings- og sjømat-forskning.SÅRBAR: Kysttorskens egg og larver svekkes av varmere vann langs kysten vår. Denne torsken ble fanget i Puddefjorden ved Bergen.  arKiVFoTo: rune MeYer BerenTsenz	faktatruet kysttorskn Mediene melder om rekordmye skrei, men bestanden av kyst-torsk er på et historisk lavt nivå. i dag hentes det opp 40.000 tonn av denne bestanden.n genetiske undersøkelser viser at torskeeggene blir svakere ved en temperaturøkning lik den estimerte globale oppvarmin-gen.n dette kan endre bestanden av kysttorsk irreversibelt. de klekk-ede torskelarvene blir kortere og svakere. Kysttorsken står ikke lenger på rødlisten over truede dyrearter. Torsken som art er i dag friskmeldt.n 2.–6. juli holdes den 36. inter-nasjonale konferansen om fiskelarver på os utenfor Bergen. Bl.a. ser de på virkningene deepwater Horizon-ulykken har hatt på fiskelarvene.Null fangst vil være det eneste riktige etter føre var-prinsippetKronikk til Bergens Tidende:  telefon 55 21 46 03  – kronikk@bt.no – maks. lengde på kronikk er 6700 tegn inkl. mellomrom – legg ved portrettfoto.SKJØR: Slik ser kysttorskelarven ut. FoTo: Kaja sKjÆrVen, niFes

https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/11250/2727795/2/kronikk_bt_2012.pdf

Kysttorsken vår er sterkt truet

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NORA - Norwegian Open Research Archives

Brage IMR