Bjordal, Åsmund

Norwegian Bokmål

Fiskeridirektoratets digitalarkiv

Arbeidsnotat om utprøving av kunstig agn i sammenlignende fiskeforsøk, Vardø, september 1982 Konklusjon Kunstig agn basert på krillekstrakt er arts-selektivt for hyse, men har betydelig lavere fangsteffektivitet enn makrellagn. (Resultatet må sees på bakgrunn av den aktuelle arts-fordeling under forsøksfisket.) Agnets fysiske styrke (armering) og utva-skingsraten av luktstoff synes å være til-fredsstillende. Resultatene gir grunn til å anta at fjernsti-mulieffekten (tiltrekking ved luktstoff) er rela-tivt god, men at ulike faktorer i aksepterings-fasen representerer svakheten ved det kun-stige agnet (smak, form, størrelse, konsis-tens.) Dersom det foretas ytterligere fiskeforsøk med denne typen kunstig agn, bør disse ut-føres i hyselinefiske med agn basert på kril-lekstrakt. Sammenligningene må baseres på relativt store celler (line mot line), med agn-størrelse som aktuell variabel faktor. Av prosjektleder Asmund Bjordal - FTFI Resultatene fra fiskeforsøk med kunstig agn kan virke nedslående. De positive si-dene ved utviklingsarbeidet så langt må imidlertid ikke glemmes: Vi har et kunstig agn: 1) som har tilfredsstillende egenskaper for egning 2) som sannsynligvis har relativt gode egen-skaper m.h.t. mekanisk styrke og utva-skingsgrad 3) som tross alt har gitt forholdsvis gode fangstrater, og 4) som har gitt tydelige indikasjoner på po-tensielle arts-selektive egenskaper. Framdrift Dersom et kunstig agn skal representere et alternativ til tradisjonelle agntyper, er det en forutsetning at det har tilnærmet like stor eller større fangsteffektivitet. Det er imidler-tid uvisst hvor stor innsats som må til for å oppnå en slik målsetting. Med utgangspunkt i den eksisterende type kunstig agn, bør videre FoU-arbeid konsentreres om følgende: - Atferds-studier i laboratorium og felt, spesielt for å klarlegge agnets egenska-per i aksepterings/ nærstimulifasen. - Innsats på kjemi- og fysiologisiden bør økes med tanke på isole-ring/identifisering av aktive fjern- og spesielt nærstimuli. - Rutinene for framstilling av stimuli, bære-materiale, armering og sammensetting av disse til et ferdig agnprodukt må utføres systematisk under kontrollerte betingel-ser. - Koordineringen av samarbeidet mellom ulike institusjoner må styrkes, og det er nødvendig at samarbeidet skjer ut ifra klare retningslinjer. Arbeidsnotat om utprøving av oppdriftsteine i krabbefisket Forord Denne teinekonstruksjonen ble utprøvd i sammenlignende fiskeforsøk høsten 1981 . Forsøket er beskrevet i FTFI-notat av 16.4.82: «Utprøving av kollapsibel krabbeteine» av Asmund Bjordal. Sammenlignet med tradi-sjonelle krabbeteiner var fangstraten ca. 60 % , og gjennomsnittsstørrelsen på krab-ben var noe mindre. Forsøkene ble gjentatt i krabbesesongen høsten 1982, da med utvidete teinekalver (innganger). l dette arbeidsnotatet beskrives forsøk-ene både i 1981 og 1982. Innledning Tradisjonelt teinefiske i Norge har hoved-sakelig vært konsentrert om artene hummer, krabbe og ål. Teinene som har vært brukt, og som i stor utstrekning brukes fremdeles, er tunge, plasskrevende og relativt urasjo-nelle å håndtere. FTFI har derfor tatt initiativ til å utvikle en enklere teinetype, .med følgende egenska-per: - Minimal vekt og volum - Rasjonell produksjon - Rasjonell håndtering - Akseptabel fangsteffektivitet Som hovedprinsipp gikk en ut fra en sam-menleggbar oppdriftsteine, bestående av en 30 Av prosjektleder Asmund Bjordal - FTFI flyteramme og synkeramme med topp, bunn og sider av not. l samarbeid med redskapskonstruktør M. Rundhovde, er det laget teiner etter dette prinsippet for sjøkreps, krabbe, ål og andre fiskearter. Redskap og forsøksopplegg Oppdriftsteina (fig. 1) ble utprøvd mot ei tradisjonell krabbeteine (fig. 2), i sammenlig-nende fiskeforsøk. Forsøkene ble utført i tidsrommet 21.10- 7.11.81, og 2.1 O- 6. 11 .82. Før forsøkene i 1982 ble kalvene i oppdriftsteinene gjort videre. Strengen i nedre del av kalvåpningen ble bøyd ned-i halvsirkel slik at vertikalåpningen ble ca. 1 O cm (på midten), og kalvåpningen ble ellers utvidet ca. 5 cm i bredden. Fisket foregikk i området Jul-nes - V å gøy l Sundsbø - Eikrem i Julsundet (sjøkart 33), på 15 til 40 m dyp. l 1981 var bruksmengden 70 tradisjonelle og 5 forsøksteiner, fordelt på 6 lenker, med 1 forsøksteine i 3 av lenkene og 2 i en lenke. l 1982 ble det brukt 4 forsøksteiner fordelt med 2 teiner på 2 separate lenker. Resultater l 1981 ble det ialt foretatt 50 parvise sam-menligninger, der fangsten i forsøksteinene ble sammenlignet med gjennomsnittsfangs-ten for de to naboteinene av tradisjonell Tabell1. Fangstresultater fra sammenlignende fiskeforsøk, med oppdrifts- og tradisjonell krabbeteine. Teinetype: Oppdriftsteine Tradisjonell teine Dato Ant. Gj. sn. fangst Ant. Gj.sn. fangst (1981) Teiner pr. teine teiner pr. teine Okt. 21. 5 5.0 10 8.8 23. 5 2.6 10 5.2 24. 5 4.8 10 6.7 26. 5 2.2 10 4.0' 28. 5 4.0 10 4.2 29. 5 2.6 10 4.6 31. 5 2.0 10 4.5 Nov. 2. 5 2.2 10 3.8 5. 5 2.0 10 3.9 7. 5 2.8 10 4.1 Totalt 50 3.0 100 5.0 A \ l \ \ ' '\ ' ' T ..... .... , " " 71 konstruksjon, mens det i 1982 ble gjort 34 A sammenligninger. Fangst1981 Resultatene er gitt i tabell 1. Kun i 5 av 50 tilfeller ga forsøksteina bedre fangstresultat enn standardteina. Det ble ikke foretatt lengdemåling av fangsten, men i følge B. Reiten var krabbene i forsøksteinene mindre enn i de tradisjonelle: «Eg la merke til at krabbene var gjennomgåande mindre i desse (forsøks-) teinene, og der var aldri ein rett stor krabbe». Fangst1982 Fangstresultatene fra forsøka i 1982 er gitt i tabell 2. Utvidelsen av kalvåpningen ga en tydelig forbedring av fangstraten for opp-driftsteina (80% fangstrate i forhold til den tradisjonelle teinetypen mot 60% i 1981 ). Vi-dere var det ikke påviselig forskjell m. h.t. størrelsen på krabbe for de to teinetypene. Figur 2. Tradisjonell krabbeteine. A. Sett ovenfra. B. sett fra siden. Alle mål i cm. <<Kiasseteine,, av tre med 2 notkalver. ..,_____ 21 l K o J~j Figur 1. Kollapsibel krabbeteine. A. Sett ovenfra. B. Sett fra siden. Alle mål i cm. K = kalv, T = tømmeluke. Toppramme (fløyt): PVC-rør (22 mm diam.) Bunnramme (synk): galvanisert rundtjern ( 11 mm diam.) Kledning: not, maskevidde 15 mm Vekt: 2,3 kg (Utvidet kalvåpning i 1982-forsøk: Horisontalt: 30 cm, vertikalt: 10 cm) Håndtering Reiten's kommentar: «Teinene var lette å arbeide med og fine å plassere». Det tok imidlertid lengre tid å tømme forsøksteinen, da krabben ofte satt godt fast i nota. Diskusjon Med hensyn til håndtering og stuing, er forsøksteinene svært fordelaktige sammen-lignet med tradisjonell type. Etter en tid i sjøen veier standardteina ca. 25 kg mens vekta for oppdriftsteina kun er 2,3 kg. Vo-lummessig er forholdet mellom oppdrifts- og standardteine ca. 1: 1 O. 1981-forsøkene viste følgende: «Fangsteffektiviteten for forsøksteinene var brukbar, men ikke akseptabel sammen-lignet med tradisjonelle teiner. Det burde imidlertid være muligheter for forbedringer, da disse forsøksteinene må karakteriseres som prototyper. Økning av gjennomsnitts-størrelsen på krabben kan sannsynligsvis ,... ....-. 1 = l 31 Tabell2. Resultat fra sammenlignende fiskeforsøk høsten 1982 (*)angir halinger hvor ei teine oppnås ved å øke størrelsen på kalv-inn-har vært uten fangst. gangen». Hver sammenligning er basert på fangsten i 2 oppdriftsteiner og 3 standardteiner. 1982-forsøkene ga forventet resultat Teinetype: Oppdriftsteine Tradisjonell teine m.h.t. størrelsen på krabben,-og det ble i til-Dato Ant. Gj. sn. fangst Ant. Gj.sn. fangst legg oppnådd fangstrater som må karakteri-(1981) krabber pr. teine krabber pr. teine seres som akseptable sammenlignet med vanlige teiner. Okt. 2. 9 4.5 19 6.3 For å gjøre tømmeprosessen mer rasjo-11 5.5 15 5.0 nell bør teinebunnen og/ eller sidene lages 5. 9 4.5 16 5.3 av materiale som ikke gir krabben anledning 9 4.5 18 6.0 6. 6 3.0 9 3.0 til å klipe seg fast inne i teina. 6* 3.0 13 4.3 9. 7 3.5 12 4.0 3* 1.5 17 5.7 Konklusjon 11. 9 4.5 14 4.7 7 3.5 13 4.3 Forsøksresultatene må i hovedsak karak-13. 7 3.5 15 5.0 teriseres som positive. Oppdriftsteina synes 6 3.0 11 3.7 å representere et fordelaktig alternativ til 4* 2.0 14 4.7 15. 10 5.0 13* 4.3 tradisjonelle teiner, spesielt m.h.t. vekt og 16. 9 4.5 14 4.7 lagringsvolum. Videre synes fangsteffektivi-5* 2.5 11 3.7 teten å være akseptabel, og det er sannsyn-18. 6 3.0 9* 3.0 ligvis mulig å forbedre den ytterligere. 8 4.0 13 4.3 10 5.0 12 4.0 Tømmingen av fangsten er imidlertid 20. 9 4.5 17 5.7 fremdeles et problem m.h.t. rasjonell hånd-22. 2* 1.0 12 4.0 tering. Dette bør kunne løses ved bruk av 5 2.5 10 3.3 andre materialtyper i bunn og eventuelt i si-4* 2.0 7 2.3 23. 8 4.0 13 4.3 dene på teina. 25. 11* 5.5 21 7.0 8 5.0 15 5.0 30. 5 2.5 11* 3.7 5* 2.5 19 6.3 Nov. 1. 8 4.0 12 4.0 9 4.5 17 5.7 4. 14 7.0 1-7* . 5.7 10 5.0 9* 3.0 6. 5 2.5 12 4.0 2* 1.0 11 3.7 Totalt 246 3.62 461 4.52 32 

Arbeidsnotat om utprøving av oppdriftsteine i krabbefisket

HSN Open Archive

NORA - Norwegian Open Research Archives

https://fdir.brage.unit.no/fdir-xmlui/bitstream/handle/11250/119216/1983_FTFI%20utpr%c3%b8ving%20av%20oppdriftsteine%20i%20krabbefisket.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Arbeidsnotat om utprøving av oppdriftsteine i krabbefisket

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Fiskeridirektoratets digitalarkiv

HSN Open Archive

NORA - Norwegian Open Research Archives