Andreassen, Wilfred

Olsen, Hans Edvard

Norwegian Bokmål

HSN Open Archive

Rapport fra forsøk med Mustad autoline system utenfor Finnmark med M/S "Stentor" F-19-BD i tiden 3/4 - 11/4 1973

Fiskeridirektoratets digitalarkiv

RAPPORT FRA FORSØK MED MUSTAD AUTOLINE SYSTEM UTENFOR FINNMARK MED M/S «STENTOR» F-19-BD I TIDEN 3/4-11/4 1973 Av Wilfred Andreassen og Hans Edvard Olsen Denne rapporten er utarbeidet etter skipper Wil-fred Andreassens erfaringer fra forsøkene begynte den 25/1 197 3 og resultatene fra toktet i perioden 3/4 til 11/4 197 3. T oktbeskrivelse Forsøkene er foretatt på Finnmarkskysten fra Tana til Varanger og ut til 52 n. mil fra land. Værforholdene og fangstene har vært små, for-søkene har derfor for det meste gått ut på å gi mannskapet øvelse i bruk av maskinen. I periden fra 3/4-11/4 1973 var imidlertid vær-forholdene gode. Materiale og metoder M/s «Stentor» er et linefartøy på 69 fot og 280 HK maskin. Det ble nyttet nr. 7 kroker som måtte være rette med øye i samme plan som bukta da maskinen bare kunne ta denne type kroker. Avstanden mellom kro-kene var l ,20 m med 5 mm snøretykkelse av typene japansk terylene og «Nordsjølin» (Kuralon). Det var disse to snøretypene som etter forsøkene synes å passe best til maskinen blant annet på grunn av at de kveilet seg godt. - For å tilpasse fartøyet for drift med egnemaskinen måtte følgende forandringer foretas: Hele akter-enden av fartøyet ble innbygd og babord egnerhus ble forlenget med 2,5 m for å gi plass til splittema-skinen og magasinene. Dessuten ble styrbord egner-hus lukket i forkant. Dessuten måtte blant annet følgende utstyr an-skaffes: Lysmotor for 220 V vekselsstrøm og et agn-kondisjoneringsskap på 2 000 liter. 40 stamper (a 450 kroker) ble lagt om til kroker med løkke. Resultater Når det gjelder forsøkene tidligere i vinter, har disse vært sterkt hemmet av dårlige værforhold og lite fisk. Av fler grunner bør utprøvingen av egne-maskinen foregå under gode værforhold. Et forsøk den 3. april med 3 600 kroker håndegnet, hvorav l 800 kroker var håndegnet med sild og ma-krell og l 800 kroker håndegnet med lodde, ga en fangst på tilsammen 500 kg hovedsakelig blåkveite. Av dette ble 400 kg fanget på loddeegnete liner og l 00 kg på linene egnet med sild og makrell. De 32 øvrige linefiskere i området fikk også omkring l 00 kg blåkveite pr. stamp (ca. 450 kroker) på loddeegnete liner. For søk med maskin egning ga omtrent samme fangst av blåkveite som med håndegnete liner. Imid-lertid var fangstene så små på liner egnet med sild og makrell at det ikke var mulig å få en sikker sam-menligning mellom håndegnete og maskinegnete liner. Maskinen egnet ikke lodde. Maskinens agnfor-bruk var på 20-25 kg pr. l 000 kroker. For øvrig vil en nevne at på grunn av frost bør det nyttes sjø-vann til egnemaskinen. Settefarten på egnemaskinen var på 3,9 knop ved en hastighet på 100 kroker pr. minutt og en krokav-stand på 1,20 m. Festingen av agnet ved denne has-tighet var opptil 90 prosent. Ved en settefart på 4,8 knop, med 120 kroker pr. minutt og samme krokav-stand ble imidlertid festingen av agnet redusert til 70 prosent. Festingen av agnet må derfor betegnes som god når settehastigheten ikke oversteg 4 knop ved en krokavstand på l ,20 m. En antar derfor at skal en kunne øke settefarten til omkring 6 knop, må krok-avstanden forlenges til 1,80 m. Forlengelse av krok-avstanden vil imidlertid kreve dypere renner under magasinene. En betingelse for at festingen av agnet skal være tilfredsstillende er blant annet at agnet er passende tint. Det var derfor nødvendig med an-skaffelse av en fryseboks for å gi agnet den riktige avtining. Når det gjelder festing av agnet vil en nevne at med et tilfelle sto linene i over 8 timer på over 200 favners dyp. Ved inndragingen fant en at agnet fort-satt hang fast på opptil 67 prosent av krokene. lnndragingshastigheten på maskinen var gjen-nomsnittlig på l 200 kroker pr. time. Det antas at endel mindre forbedringer og skjer-ming av egnemaskinen for større sikkerhet kombi-nert med øvelse i betjeningen vil kunne øke drifts-sikkerheten og kapasiteten noe. V ed bruk av egnemaskinen medgår 7 mann etter følgende arbeidsfordeling: 3 mann til betjening av splittemaskinen og magasinene, 2 mann på dekk, l mann i styrehuset og l mann til avløsning av mannskapet, matlaging m.v. Til utsetting og inndraging av 5 400 kroker var en nede i 5,5 timer hvorav knapt l time medgikk til utsettingen. Etter dette skulle en kunne «vatne» ca. 900 kroker pr. time. I tillegg til dette kommer inn-draging av ilene. En vesentlig ulempe ~med egnema,skinen er at den ikke egner lodde. V ed forsøk fikk en kun 25 prosent fangst med liner egnet med sild og makrell i forhold til liner egnet med lodde. En er derfor i tvil om det vil være lønnsomt å drifte med egnemaskinen og egne sild og makrell i et tidsrom hvor det i om-rådet nyttes lodde til agn. Konklusjon l. For søk med maskin egning ga omtrent samme fangst av blåkveite som med håndegning. Fangs-tene var imidlertid så små med liner egnet med sild og makrell at det ikke var mulig å få en sik-ker sammenligning mellom maskin egnet og hånd-egn ete liner. 2. En vesentlig ulempe med egnemaskinen er at den ikke egner lodde. 3. For at festingen av agnet skulle være tilfreds-stillende, var settefarten maksimum 4 knop ved en krokavstand på l ,20 m. 4. Maskinens inndragingshastighet var gjennom-snittlig på l 200 kroker pr. time. 5. Til utsetting og inndraging av 5 400 kroker var en nede i 5,5 timer. Etter dette skulle en kunne «vatne» ca. 900 kroker pr. time. Inndraging av ilene er ikke regnet med. 6. Når det gjelder de videre forsøk, bør en etter påske begynne å tilpasse maskinen for hysefis-ket. Etter at en har fått maskinen til å fungere med hyseliner, bør en i minimum 6-8 uker drive fiske med full kapasitet i konkurranse med den øvrige flåte. Videre bør det til høsten foretas tilsvarende for-søk etter torsk. Fangstresultatene av disse for-søken bør da kunne vise om autolinesystemet svarer til forventningene. RAPPORT FRA FORSØKSFISKE ETTER MAKRELL MED GARN I TIDEN 11/4-11/5 1973 Av Vermund Dahl Innledning I programmet for 1973 var tatt med forsøksfiske etter makrell med 2 båter som skulle dele området fra Oksøy til vest av Turøy. Til det nordlige området ble leiet m/s «Sjødis» R-207-K, Reinert Jakobsen, Vedavågen, og mls «Sandflu» R-66-ES, Sigmund Stapnes, Egersund, til det sørlige området. Begge båtene startet opp den 11/4. Værforholdene hadde vært fine i månedsskiftet mars-april, men satte inn med kuling og snøbyger den tid båtene begynte. Resultat Temperaturene var lave så lenge forsøkene sto på og varierte mellom 6 og 7,5°. V æret hindret forsø-kene i stor utstrekning. Begge båtene hadde 11 garn-forsøk. Resultatene var dårligere enn fjoråets og fiske for garnflåten ble en uke senere. Totalfangsten til «Sjødis» var ca. 7 000 kg og «Sandflu»s var ca. 700 kg. Brukbare fangster for garnflåten begynte den 7/5 lengst nord. Forsøksbåtene utførte sine for-søk i områdene fra 20 til 50 n. mil av land. Det ser ut til å være lite gagn i å starte forsøks-driving etter makrell før omkring 20. april. 33 

NORA - Norwegian Open Research Archives

https://fdir.brage.unit.no/fdir-xmlui/bitstream/11250/119124/1/1973_3-11-4_Stentor.pdf

Rapport fra forsøk med Mustad autoline system utenfor Finnmark med M/S "Stentor" F-19-BD i tiden 3/4 - 11/4 1973

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

HSN Open Archive

Fiskeridirektoratets digitalarkiv

NORA - Norwegian Open Research Archives