Konstruksjon og dimensjonering av trapp-/heistårn med plattform og landgang

Oppgåva tar for seg konstruksjon og dimensjonering av eit trapp-/heistårn med plattform og landgang. Tårnet skal fungere som bindeledd mellom land og flyterigger som kjem inn til bedrifta Westcon for reparasjon/vedlikehald. Ulike norske standardar er brukt som dimensjoneringsgrunnlag. Berekningsprogrammet STAAD.pro er brukt til å utføre berekningane. Konstruksjonen er blitt sett på som tredelt. Tårn, plattform og landgang. For kvar del er det blitt sett på ulike utformingar og løysingar. Til slutt er det sett på heile konstruksjonen under eitt, og ei løysing er anbefalt

Vindkraftsacceptans i olika etableringsfaser. En jämförelse av acceptansnivån i tre områden inom Mariestads kommun

The purpose of this paper is to contribute to a deeper understanding about the acceptance of wind power. Our basic assumption is that local conditions are important and can explain how the acceptance of change at different stages of establishment. The main purpose is to see if there are differences in the acceptance of wind power in different stages, and examine the factors that influence acceptance. That includes how people in three different areas of study estimates that they value their environment and how it is affected by wind turbines. The project was conducted interdisciplinary geo-targeted and consists of three parts. A local survey has been distributed in three different areas of study which are different for each phase of establishing wind turbines in order to measure the acceptability looks in the different areas. Selections of areas are developed using a GIS software (ArcMap). The third component consists of a literature review. The results show that acceptance regarding wind power differ between study areas. The acceptance rate is low in the initial establishment phase and high in the area where the newly established wind turbines are located. The acceptance rate then drops after the construction to be low. The conclusion of the study is that the key factor for individuals' attitudes towards wind power based on knowledge and experience.Syftet med uppsatsen är att bidra till en djupare förståelse om acceptans till vindkraft. Vårt grundantagande är att lokala förutsättningar är viktiga och kan förklara hur acceptansen förändras i olika etableringsstadier. Det huvudsakliga syftet är att se om det finns skillnader i acceptans för vindkraft i olika stadier samt undersöka vad som påverkar acceptansen. Det inbegriper hur människor i tre olika undersökningsområden bedömer att de värdesätter sin omgivning och hur den påverkas av vindkraftverk. Projektet har genomförts tvärvetenskapligt med geografisk inriktning och består av tre delstudier. En lokal enkät har delats ut i tre olika undersökningsområden vilka skiljer sig åt avseende var i etableringsfasen av vindkraftverk de befinner sig, i syfte att mäta hur acceptansen ser ut i de olika områdena. Urvalen av områden är framtagna med hjälp av ett GIS-program (ArcMap). Den tredje delstudien består av en litteraturstudie. Resultatet visar att acceptansen gällande vindkraft skiljer sig mellan de olika undersökningsområdena. Lägst är acceptansnivån i den inledande etableringsfasen och högst där det nyligen etablerats vindkraftverk. Acceptansnivån går sedan ner efter uppförandet till att vara låg. Slutsatsen av studien är att den avgörande faktorn för individers inställning till vindkraft baseras på kunskap och erfarenhet

Wind power compensation is not for the birds : an opinion from an environmental economist

This article advocates for better implementation of the Environmental Impact Assessment (EIA) framework as applied to wind power development, with a particular focus on improving compensatory restoration scaling. If properly enforced, the environmental impacts hierarchy "avoid - minimize - compensate" provides the regulated community with incentives to prevent wildlife and habitat impacts in sensitive areas and, if necessary, compensate for residual impacts through restoration or conservation projects. Given the increase in legislation requiring resource-based environmental compensation, methods for scaling an appropriate quantity and quality of resources is of increasing relevance. I argue that Equivalency Analysis (EA) represents a transparent and quantitative approach for scaling compensation in the case of wind power development. Herein, I identify the economic underpinnings of environmental compensation legislation and identify weaknesses in current scaling approaches within wind power development. I demonstrate how the recently-completed REMEDE Toolkit, which provides guidance on EA, can inform an improved scaling approach and summarize a case study involving raptor collisions with turbines that illustrates the EA approach. Finally, I stress the need for further contributions from the field of restoration ecology. The success of ex ante compensation in internalizing the environmental costs of wind development depends on the effective implementation of the environmental impacts hierarchy, which must effectively encourage avoidance and minimization over environmental restoration and repair

Tilhører det tyske og det nordiske kraftmarkedet det samme relevante marked?

Formålet med denne utredningen er å undersøke om det nordiske og det tyske kraftmarkedet tilhører det samme relevante marked. Problemstillingen besvares ved å benytte markedsavgrensningsteori som tar utgangspunkt i arbitrasjemarkedet og teorien om «loven om én pris». I den empiriske analysen er det benyttet tidsseriedata for spot- og terminpriser i det nordiske og det tyske kraftmarkedet, i tillegg er det også benyttet data for prisdrivere i kraftmarkedet. Dersom prisene i kraftmarkedene påvirker hverandre, kan det sies at kraftmarkedene tilhører det samme relevante marked. Prisforholdet i spotmarkedet og terminmarkedet i det nordiske og det tyske kraftmarkedet er analysert ved hjelp av sjokkanalyse, Granger kausalitetstest og Engle-Granger kointegrasjonstest. Det ble ikke funnet signifikante resultater som indikerte at det tyske og det nordiske kraftmarkedet tilhører det samme relevante marked. Aktørene i kraftmarkedene jobber derimot mot et mer integrert kraftmarked. Det er derfor avslutningsvis diskutert både implikasjoner av tilhørighet og ikke tilhørighet til det samme relevante marked