Overvåking av Grenlandsfjordene. Bløtbunnsfaunaundersøkelser 1997

Konsentrasjonene av totalt organisk karbon i sedimentene på de tre stasjonene i Grenlandsfjordene var høyere enn hva som er vanlig langs kysten av Sør-Norge. Artssammensetningen på de tre stasjonene er typisk for næringsrike fjordbassenger. På stasjonen i nordre Langesundsfjorden hadde det fra 1994 til 1995 og 1996 skjedd en moderat forverring i faunatilstanden, med en nedgang i artmangfoldet. Det var tegn til en svak forbedring fra 1996 til 1997, men tilstanden var fortsatt dårligere en i 1994. På stasjonen i søndre Langesundsfjorden var det ingen forverring i faunaen fra 1994 til 1996. Derimot ble det observert en liten nedgang i artmangfoldet fra 1996 til 1997. På stasjonen i Håøyfjorden var det en dramatisk forverring fra mai 1994 til mai 1996, da faunaen nesten var utslettet. I 1997 var tilstanden tydelig forbedret, men fremdeles dårligere enn i Langesundsfjorden. Verdiene for artsmangfold viste mindre god tilstand (klasse III) på stasjonen i nordre Langesundsfjorden i 1986, 1995, 1996 og 1997, men god tilstand (klasse II) i 1987 og 1994. Stasjonen i søndre Langesundsfjorden hadde god tilstand (klasse II) i 1986, 1994 og 1996, men mindre god tilstand (klasse III) i 1997. Stasjonen i Håøyfjorden hadde dårlig tilstand (klasse IV) i 1987, 1994 og 1997, og meget dårlig tilstand (klasse V) i 1996

Tiltaksrettet overvåking av Årdalsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsun

Alle de fem sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand». Bunnfauna gir god tilstand, men overskridelser av EQS-verdien for flere vannregionspesifikke stoffer (hovedsakelig PAH-forbindelser) trekker tilstandsklassen ned til «moderat». Det var avtagende konsentrasjoner av disse stoffene i sedimentet med økende avstand fra utslippet. Samtlige sedimentstasjoner klassifiseres til å være i «ikke god kjemisk tilstand» pga. overskridelse av EQS-verdiene for EUs prioriterte miljøgifter, deriblant en rekke PAH-forbindelser, samt nikkel på den innerste stasjonen AR4. Alle biotastasjonene får også «ikke god kjemisk tilstand». Konsentrasjonen av kadmium i o-skjell overskrider EQS på alle stasjonene, samt PAH-forbindelser på G2 og G4. På biotastasjonene er det ikke gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer, og økologisk tilstand kan ikke klassifiseres. Det er imidlertid overskridelser av flere vannregionspesifikke stoffer på alle stasjonene, bl.a. sink i o-skjell. Det var også overskridelser for kobber og arsen på flere stasjoner. Det var store overskridelser av EQS-verdien for PAH16 på de tre innerste stasjonene. For PAH-forbindelsene er det en tydelig konsentrasjonsgradient, med lavere konsentrasjoner med økende avstand fra utslippspunktet. Bunnfauna viste «god tilstand» på alle stasjoner. Faunaen var moderat til middels artsrik, og med normale individmengder. Faunasammensetningen besto bl.a. av flere tallrike sensitive arter. På stasjon R10 og ÅB11 var det noe større innslag av tolerante og opportunistiske arter enn på de tre øvrige. Totalt sett virker ikke bunnfaunaen å være påvirket av utslippene av suspendert stoff.Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsu

Delirium hos eldre

Delirium er en vanlig tilstand hos eldre. Det er en akutt tilstand som gjerne utvikler seg i forbindelse med kritisk sykdom. Delirium kan være eneste tegn på alvorlig underliggende sykdom hos eldre. Som sykepleier ved sykehjem har jeg erfart flere endringer etter at Samhandlingsreformen trådte i kraft. Kommunen har overtatt mer av ansvaret for pasientbehandlingen. Dette innebærer blant annet at pasientene kommer tidligere tilbake fra sykehus og flere av disse har delirium. Pasienter som tidligere ble sendt til sykehus, behandles nå på sykehjemmet. Dette har medført krav til sykepleiere med hensyn til økt kompetanse på akutt og kritisk syke. Delirium krever rask inngripen. Forskning viser dessverre at delirium ofte overses av helsepersonell. Konsekvensen av dette kan være at pasientene får økt risiko for komplikasjoner, demenssykdom eller dør. Resultater og funn fra forskningsartikler og faglitteratur blir drøftet opp mot egne erfaringer fra hospiteringspraksis fra legevakt og medisinsk korttidsavdeling ved et sykehjem, samt langtidsavdeling på sykehjem hvor jeg jobber i full stilling

Økonomi i økologisk potetdyrking

Agronomi, investeringsnivå og omsetningsform er de faktorene som mest påvirker økonomien i økologisk potetdyrking. Agronomiske tiltak som bedrer økonomien spenner vidt. I dette temaarket er det tatt med litt om arealets plassering og tilstand, betydningen av friske settepoteter,ugrashandtering samt betydningen av skånsom høsting og god lagring har å si for kvaliteten

Overvåking av Ytre Oslofjord 2013. Årsrapport

Innenfor overvåkingen av Ytre Oslofjord ble det i 2013 gjennomført undersøkelser i vannmasser, på bløtbunn med SPI-kamera (Sediment Profile Imaging) og grabbing (faunaanalyser), samt dykkeundersøkelser på hardbunn. Stasjoner som ligger i de ytre delen av randsonen og på den vestre og ytre del av Oslofjorden har bedre miljøforhold i vannmassene enn de som ligger lengre inn i sidefjordene, lengre fra sentrale deler av fjorden. Nedre voksegrense til et utvalg av bunnlevende makroalger ble undersøkt ved Småholmane i Østfold og Sandsundholman og Vågøy i Telemark. Undersøkelsen viser at det var god status på Småholmane, god status på Sandsundholmen og meget god status på Vågøy. Generelt var tilstanden på bløtbunn i 2013 noe bedre enn tidligere rundt Tønsberg (Kanalen, Vestfjorden-nordre, Vestfjorden-søndre), noe dårligere i Iddefjordens hovedbasseng («meget dårlig»), mens det stort sett var likt med tidligere i Drammensfjorden-indre («meget dårlig»), Frierfjorden («moderat») og Leira («god»). En stor del av variasjonen mellom enkelte år forklares ved endring i belastning og uregelmessig utskifting av dypere vannmasser i fjordområder